Reguleringer og usikker is
I Norge islegges de aller fleste vann i løpet av vinteren. Vannene innbyr kanskje til fritidsaktiviteter som skøyteløping og isfisking. I tillegg er det ofte den raskeste og enkleste veien for en skiløper. NVE anbefaler minst 10 centimeter stålis før du går på isen.
På regulerte vann kan isen stedvis være dårligere enn på uregulerte vann. Dette gjelder spesielt områder omkring inntak og utløp av overføringstunneler. Isen svekkes og blir utrygg i langt større områder i sund og elveos på grunn av økt strømningshastighet som følge av reguleringen. Langs strendene på nedtappede vann kan isen ha store sprekker, og særlig på bratte partier. Sprekkene kan være dekket av snø uten at snøen bærer, og er derfor farlige å passere.
Der hvor vannstanden varierer både opp og ned gjennom vinteren, kan oppsprekking og overvann langs land bli så omfattende at det er vanskelig selv på slakere områder å ta seg ut på isen. Selv om isen noen steder kan være brukbar, frarådes all ferdsel på slike vann.
De fleste regulerte vann har gradvis synkende vannstand utover vinteren. Vannstanden stiger når vårsmeltingen begynner. De oppsprukne isflakene i reguleringssonen begynner da å flyte igjen, og strandsonen blir relativt raskt ufarbar. Da er det som regel så mildt at isflakene ikke fryser fast til hverandre.
Kart og informasjon over usikre vann
Aursunden-Fundin-Savalen
Mesna
Osen-Storsjøen
Ottadalen
Vinstravassdraget
Regulerte vassdrag
Et regulert vassdrag er et nedbørfelt, eller tilsigsområde, hvor det er utført regulering for kraftutbygging, vannforsyning, flomvern eller lignende. Reguleringen innebærer oftest at det er bygget demninger for å danne magasiner, men det kan også være andre inngrep som endrer vassdragets naturlige avrenning, for eksempel overføringer.
De fleste regulerte vassdrag har konsesjoner (tillatelser fra myndighetene) med spesifikke vilkår for hvordan innsjøer og elver skal reguleres. Dette er nedfelt i manøvreringsreglement. I reglement spesifiseres de øvre og nedre reguleringsgrensene for magasinet i tillegg til nivået og tidsperioden for slipp av minstevannføring. Mange av de store vassdragene i Norge har en egen reguleringsforening som eies av kraftverkseierne i vassdraget. Regulanten er den som fysisk eier og styrer magasinene, damlukene og kraftverkene. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) er en slik regulant for Glomma- og Lågenvassdraget.