Aktuelt

Det forventes lav vannstand i Aursjoen i sommeren.

I begynnelsen av mars tappet vi ned Aursjoen – nesten to måneder tidligere enn normalt.
– Det var helt nødvendig for å få gjennomført rehabilitering av inntaksluken til Skjåk 1 kraftverk. Deretter har det ikke vært tappet fra Aursjoen, men etter en vinter med lite snø og en vår med lite nedbør forventes det at vannstanden i Aursjoen vil ligge omtrent to meter lavere enn normalt denne sommeren, sier fagansvarlig vassdragsdrift Hans Christian Udnæs i Hafslund Kraft.

Dette betyr en vannstand i underkant av kote 1094 i juli og mellom kote 1094 og 1095 i august.
– Det vil ikke bli tappet vann fra Aursjoen til Skjåk1 kraftverk denne sommeren, med mindre det skulle komme uvanlig mye nedbør som gir høy vannstand, sier Udnæs.

Lite snø: Bildet viser snøforholdene ved Aursjoen i april i år.

Etter en måned med betydelig mindre tapping fra Mjøsa enn det reglementet tilsier, ble «vanningsvannstanden» (121,2 m – NN54) oppnådd om ettermiddagen 17. mai, og de fleste vanningsanlegg rundt Mjøsa fikk da tilgang på vann.  

Lite nedbør og kjølig vær med moderat snøsmelting, førte til at fyllingen av Mjøsa gikk tregt til tross for den reduserte tappingen, som var godkjent av NVE.

Tilløpet til Mjøsa i perioden med redusert tapping (16. april – 17. mai) var ca. 70 prosent av normalen for denne perioden, og ville gitt en drøy halvmeter lavere vannstand i Mjøsa 17. mai dersom tappingen ikke hadde blitt redusert.Etter 17. mai ble tappingen fra Mjøsa økt gradvis opp mot nivået reglementet tilsier. På bakgrunn av gjenværende snømengder forventes det ikke noen større flom i Mjøsa denne sommeren.  Det skal uvanlig mye regn til for å gi en flom større enn middelflommen i år.

– På vegne av regulanten Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har vi nå søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om redusert tapping fra Mjøsa, og fått godkjent søknaden. En raskere fylling av Mjøsa gjør at bøndene kan benytte vanningsanleggene sine tidligere. Med en relativt kald og tørr værprognose vil det likevel ta lang tid å fylle Mjøsa til vannstanden som kreves for å bruke de fleste vanningsanleggene, sier fagansvarlig vassdragsdrift Hans-Christian Udnæs i Hafslund Kraft.

Vannstanden i Mjøsa vil ikke stige vesentlig før tilsiget blir større.
– Enn så lenge er tilsiget lite, men det forventes å øke en del med regn og mildere netter i helgen, forteller Udnæs.

Forståelse for bøndenes behov
Innlandet Bondelag har anmodet GLB om å søke om redusert tapping fra Mjøsa. Bakgrunnen er tidlig avsmelting i lavlandet, og tørt vær som gir tidligere vanningsbehov enn normalt.
– Vi har stor forståelse for landbruket rundt Mjøsa, som er viktigste leverandør av poteter, grønnsaker og korn i Innlandet. Det er viktig for matproduksjonen at vanningsanleggene kan brukes så snart som mulig, sier Udnæs.

Mest mulig lik naturlig vannføring
I henhold til manøvreringsreglementet for Mjøsa (gitt ved kgl.res. 9.juni 1961 og 15. mai 1981) skal lukene på Svanfoss stå i flomstilling under flomstigning om våren. Flomstilling gir en vannføring i Vorma som er mest mulig lik den naturlige vannføringen som ville vært uten reguleringsanlegget på Svanfoss.
– Med godkjenningen fra myndighetene kan vi nå fravike flomstilling under fylling av Mjøsa frem til vannstanden er oppe på 121,2 meter for å sikre en vannstand som gjør at vanningsanlegg for jordbruket kan brukes så snart som mulig. Vi har også fått godkjenning av NVE til å tappe noe redusert også etter at vannstanden er over 121,2 meter for å unngå vanningsproblemer.

Ingen negative miljøkonsekvenser i Glomma
Redusert tappingen betyr at tappingen vil holdes mellom 150 og 200 m3/s frem til vannstanden i Mjøsa når kote 121,2 meter.
– Vi tar sikte på at vannføringen i Glomma ikke skal synke under 450 m3/s i april og 500 m3/s i mai og vi forventer ikke at redusert tapping i forhold til reglementet vil føre til negative miljøkonsekvenser i Glomma når vannføringen holdes over disse nivåene, og ikke synker vesentlig gjennom perioden. Vannstanden i Øyeren vil være oppe på reglementær sommervannstand fra 16. mai, og vil ikke påvirkes gjennom perioden. Vannstanden i Vorma vil heller ikke synke vesentlig så lenge vannføringen i Glomma er stabil eller stiger, forklarer Udnæs.

Liten flomfare
På grunn av lite snø i Mjøsas nedbørfelt (ca. 70 prosent av normalen), er flomfaren liten i år. Sannsynligheten for overskridelse av middelflom i Mjøsa er lav (omtrent 10 prosent), og denne sannsynligheten øker ikke nevneverdig på grunn av den foreslåtte tappereduksjonen.
– Det er verdt å merke seg at tillatelsen er gitt fordi det er liten flomfare med relativt lite snø i Mjøsas nedbørfelt. Ved senere anledninger vil det sannsynligvis ikke bli gitt tillatelse til å redusere tappingen fra Mjøsa om våren hvis det er mye snø i nedbørfeltet, selv om det skulle være snøfritt og tørt i lavereliggende områder rundt Mjøsa, sier Udnæs.

Etter at 2025 avsluttet med mildvær og mye tilsig, ble starten av 2026 preget av kulde og lite tilsig.

Desember 2025 hadde en månedstemperatur på omtrent 3 grader over normalen, vassdraget sett under ett. Totaltilsiget i Glommavassdraget var oppe i 1316 m³/s 19. desember. Det er det største tilsiget som noen gang er observert så sent på året, og vi har observasjoner siden 1902. Det milde desemberværet skapte utfordringer med tappingen fra Aursunden, der økning til vintertapping ikke skal skje før det er stabile isforhold i Glomma.

22. desember i fjor var det fortsatt lite som tydet på snarlig islegging av Glomma ved Os (ca. 25 kilometer nedstrøms Aursunden). Foto: RenRøros.

Etter nyttår sank temperaturen raskt, og det var kulda som dominerte i januar og februar. Begge månedene hadde middeltemperaturer som var 5 grader under normalen. Totaltilsiget i Glomma sank fra flomtoppen 19. desember til normalnivå for årstiden (ca. 230 m³/s) allerede 3. januar. I Øvre Glomma begynte isen å legge seg, og opptrappingen fra Aursunden startet 15. januar, et par uker senere enn normalt.

I Øvre Otta førte kulda i januar til at elva bunnfrøs i det brede og grunne elveløpet ned mot Skim/Vågåvatn. Vannstanden ved Marlo bru steg fra slutten av januar opp til det høyeste nivået som er observert uansett årstid (observasjoner siden 2004), og ble liggende på et høyt nivå i hele februar. Tappingen fra Raudalsvatn ble redusert til et minimum for å unngå enda høyere vannstand.

Marlo bru 4. mars. Isen ligger fortsatt langt innover jordene selv om kulda har gitt seg.
Foto: Hafslund Kraft.

Vær oppmerksomme ved ferdsel på og ved islagte vann og vassdrag. Isen kan være usikker.

Ferdsel på islagte vann som er snødekte eller har overvann kan være livsfarlig. Selv om det ser trygt ut, kan iskvaliteten være dårlig. Dette gjelder både uregulerte og regulerte vassdrag – og nedtapping av magasiner kan føre til at isen sprekker.

Les mer om reguleringer og usikker is med kart og informasjon.

Følg også med på www.varsom.no

Bygdin i Vang kommune i Innlandet.

Etter en sommer med normalt tilsig har vi fått en høst med mye vann. Fra og med september har alle månedene fått godt over normalen med tilsig i Glommavassdraget.

Spesielt mye tilsig for årstiden har vi fått i desember. Normalt synker tilsiget mye inn mot vinteren fra november til desember. I år har mildvær, regn og noe snøsmelting gitt et økende tilsig fra slutten av november til midten av desember, og totatilsiget i vassdraget per 18. desember var på noe over 1000 m³/s. Vannføringen i Nedre Glomma (ved Solbergfoss) var 950 m³/s samme dag. Så høye verdier for tilsig og vannføring i siste halvdel av desember har vi bare hatt tre ganger tidligere i observasjonsserien, som strekker seg helt tilbake til 1902. Det var i årene 1934, 2000 og 2020.

I siste halvdel av november var det relativt lite tilsig, og Mjøsa ble tappet ned med hele 80 cm i denne perioden. Dette ga god plass til å ta imot tilsiget i desember, og til å jevne ut vannføringen noe i Nedre Glomma.I Øvre Glomma har mildværet gitt utfordringer med å få islagt elva. Opptrapping til vintertapping fra Aursunden skal ikke skje før isforholdene har stabilisert seg. Det ser ut til at det kan ta tid denne vinteren.

Lite islagt i Øvre Glomma (ved Os) 15. desember. Foto: RENRøros.