Nytten av GLBs reguleringsmagasiner har vært meget god de siste månedene. Spesielt har Mjøsas store reguleringsvolum blitt godt utnyttet.

Den raske nedtappingen av Mjøsa i januar og februar bidro til stor kraftproduksjon i Glommakraftverkene nedstrøms Mjøsa i en lang kuldeperiode med stort behov for kraft. Kuldeperioden varte fra starten av året og til midten av februar, da været slo helt om fra ca. 10 grader kaldere enn normalen til ca. fem grader varmere enn normalen.

I den lange kuldeperioden kom det lite nedbør, og snømagasinet i Glommavassdraget lå ved utgangen av februar en del under normalen. Spesielt lite snø var det i de nordligste områdene, der foreløpige beregninger antyder rundt halvparten av normale snømengder i månedsskiftet februar/mars. De beskjedne snømengdene reduserer sannsynligheten for stor vårflom i Glomma, selv om det aldri kan utelukkes!

Etter mildvær i siste del av februar smeltet isen i Einunna ved Meløyseter nedenfor Fundin. Bildet over viser også at det er lite snø i området. Vanligvis brukes snøscooter ved ferdsel i dette området på denne tiden av året, men denne gangen var ATV bedre egnet for å komme seg fram. Foto: Per Audun Pedersen.

 

Den lange og tørre kuldeperioden i januar og februar førte til god skøyteis på Mjøsa. Under Mjøsbrua ved Moelv (bildet til venstre) ser vi merker etter den raske nedtappingen, med 2,5 meter fra nyttår til 17. februar. Foto: Frode Stangebye.

 

 

 

 

 

 

 

Etter en mild og fuktig desember i fjor, med moderat tapping fra reguleringsmagasinene, var det rekordhøy magasinfylling i Glommavassdraget ved utgangen av 2020. I begynnelsen av januar slo været om, og det ble betydelig kaldere og tørrere.

Tilsiget sank raskt, og tappingen fra magasinene ble økt betydelig. Fra Mjøsa kunne det tappes maksimalt, og i løpet av januar ble vannstanden senket med to meter, som er det meste Mjøsa har vært tappet ned i løpet av en måned vinterstid noensinne.

Det kalde været gir også utfordringer med is i vassdraget. Rask nedkjøling av vannet fører til dannelse av bunnis og isdammer, som får vannet til å ta nye veier og oversvømme arealer langs elva.

Vannet har gått over sine bredder i Tyria i Ringsaker fordi isen fyller opp i elveløpet.

Det har vært mye tilsig i høst, som har ført til fulle magasiner og flomtapping fra flere magasiner i Glommavassdraget. I oktober-november var årets tilsig det største observerte siden høsten 2000 for disse månedene. Sammenlignet med gjennomsnittlig tilsig i 30-års perioden 1990-2019, var tilsiget høsten 2020 omtrent dobbelt så stort. Dette gjelder både delfeltene Glomma oppstrøms Vorma, Mjøsas nedbørfelt og Glommavassdraget totalt.

Selv med god dempning i magasinene ved inngangen til høsten, ble det etter hvert stor flomtapping fra flere reguleringsmagasiner, som for eksempel Nord-Mesna ved Lillehammer. Etter mye nedbør i oktober begynte vannstanden i magasinet å nærme seg høyeste tillatte nivå i slutten av måneden, og det ble startet flomtapping en ukes tid i forkant av ytterligere forventet nedbør. Tappingen ble holdt på et høyt nivå, ca. 25 m3/s i flere dager. Dette er godt over normal tapping, som vanligvis holdes under 11 m3/s. Ved å utsette flomtappingen, kunne vi risikert nesten dobbelt så stor vannføring i Mesnaelva under flomtoppen. I oktober-november 2020 hadde vi tre episoder med flomtilsig i Mesnavassdraget. Normalt er det null eller en flomepisode i oktober-november.

Målestasjonen Vomflø rett nedstrøms Nord-Mesna ved flomtapping 25 m³/s. Vanligvis står målehuset på tørr grunn.

Mesnaelva ved Collets bru, rett ovenfor Lillehammer sentrum. Her er vannføringen normalt bare ca 0,1 m3/s på denne årstiden. Da bildet ble tatt var vannføringen ca 25 m³/s.

Vannstanden i Mjøsa kulminerte fredag 6. november på 123,74 m (NN54), som tilsvarer 6,04 m lokal høyde. Samme dag kulminerte vannstanden i Øyeren på 102,40 m.

I dag, mandag 9. november, har vannstanden i Mjøsa allerede sunket til 123,57 m (5,91 m lokal høyde) og til 102,14 i Øyeren.

– I dagene framover vi Mjøsa synke raskt, med ca. 10 cm per dag, og vi regner med at vannstanden er under høyeste regulerte vannstand (HRV = 122,94) i løpet av kommende helg. Vannstanden i Øyeren vi holde seg i overkant av 102 m noen dager til, men fra neste helg og fremover forventes det at vannstanden også her synker ned mot normal vannstand i løpet av noen få dager, sier fagansvarlig vassdragsdrift Hans-Christian Udnæs.

Det er varslet noe regn kommende søndag, 15. november. Det kan gi en liten heving av vannstanden i Mjøsa og Øyeren, men ikke flomvannstander som vi har hatt de siste to ukene.

På grunn av problemer med en flomluke nederst i Glomma ved Sarpefossen dam, har Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) fått tillatelse til å holde igjen vann i Øyeren og Mjøsa for å unngå å øke vannføringen nedover i Glomma. GLB har fått tillatelse fra NVE til å heve vannstanden i Mjøsa og Øyeren ytterligere.

Flomluken kilte seg fast i begynnelsen av oktober og det er tidligere gitt tillatelser til å heve Mjøsa tre ganger tidligere denne perioden til 123,34, 123,54 og 123,74. I dag har GLB fått tillatelse fra NVE til å heve vannstanden i Mjøsa ytterligere til kote 123,84. Det tilsvarer 90 cm over høyeste regulerte vannstand (HRV) (og 6,15 meter lokal høyde). Det er også gitt tillatelse til å heve vannstanden i Øyeren opp til 102,45 m.
– Det er viktig med lavest mulig vannføring og mest mulig stabil vannstand nederst i Glomma til flomluken er klargjort for å tåle mere vann. Samtidig er sikkerheten til de som utfører arbeidet med flomluken viktig å ivareta. Det kan bare skje så lenge overvannstanden ikke overstiger et visst nivå. Glomma har nå kulminert helt ned til samløpet med Vorma, og det holdes igjen mye vann fra Mjøsa i dag og i morgen nå når vannføringen er på sitt høyeste. Det fører til at vannstanden vil stige til et nivå over 123,74 i løpet av morgendagen. Fra torsdag kveld (5. november) ser det ut til at tappingen så vidt kan økes igjen, og at vannstanden i Mjøsa skal holdes under 123,84 før den begynner å synke igjen. Hvis været blir som normalt framover, vil det etter hvert være mulig å få tappet ned Mjøsa med over 5 cm per dag, sier fagansvarlig vassdragsdrift Hans-Christian Udnæs i Hafslund Eco (tidligere Eidsiva Vannkraft).

Fakta Om GLB
Hafslund Eco jobber på vegne av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) med manøvrering av reguleringsmagasiner og prognosering av vannføring i hele Glommavassdraget. GLB er en interesseorganisasjon for alle vannkraftprodusenter i et vassdrag (hjemlet i Vassdragsreguleringsloven av 1917). Den viktigste oppgaven for en brukseierforening er å samordne bruken av vannressursene i vassdraget til felles nytte for alle kraftverkene.

Kontaktpersoner
Spørsmål om aktuell vannstand og prognoser kan rettes til GLBs vassdragsvakt på tlf. 951 82 022 eller e-post: vakt@glb.no
Mer generelle spørsmål kan rettes til fagansvarlig vassdragsdrift i Hafslund E-CO, Hans-Christian Udnæs, på tlf. 951 94 612 eller e-post: hanschristian.udnaes@hafslundeco.no

I går kveld, tirsdag 2. november, fikk GLB tillatelse av Norges vassdrag og energidirektorat til ytterligere fravik fra manøvreringsreglementene og heve Mjøsa 123,74, Det er 80 cm over høyeste regulerte vannstand (HRV). Tillatelsen er gitt på bakgrunn av problemer med en sektorluke ved Sarpsfossen dam, og gjelder inntil situasjonen er løst.

Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) har i kveld, 28. oktober 2020, gitt GLB tillatelse til ytterligere fravik fra manøvreringsreglementene for Øyeren og Mjøsa. Vannstanden i Øyeren kan heves opp til kote 102,20 (NN54), som er 76 cm over tillatt nivå ved aktuell tapping. Videre gis det tillatelse til at tapping fra Mjøsa kan begrenses inntil vannstanden når kote 123,54, som er 60 cm over HRV. Tillatelsen er gitt på bakgrunn av problemer med en sektorluke ved Sarpsfossen dam, og gjelder inntil situasjonen er løst.

Det er nå mer vann i Mesnaelva i Lillehammer kommune enn normalt for årstiden. Mye regn og snøsmelting har ført til nær fulle vannmagasiner i hele Mesnavassdraget.

For å holde noe demping i Nord-Mesna, er tappingen økt gradvis opp til 15 m3/s. På grunn av omfattende arbeid med aggregatet i Mesna kraftverk, må også 8 m3/s som normalt går gjennom kraftverket nå slippes forbi i elva ved Kroken. Dette medfører at det er 12-13 m3/s i Mesnaelva fra Kroken og ned gjennom Lillehammer. Til sammenligning går det ca. 10 m3/s når det er konsesjonspålagt vannslipp vår og høst. Ved varsel om mye regn, vil tappingen bli økt i forkant av nedbøren.

På bakgrunn av problemer med en flomluke i Sarpefossen kraftverk har GLB fått tillatelse til å holde igjen vann i Øyeren og Mjøsa for å unngå å øke vannføringen nedover i Glomma.

8. oktober 2020 ga NVE tillatelse til å heve vannstanden i Mjøsa inntil kote 123,34, som tilsvarer 40 cm over HRV (og 5,65 m lokal høyde). Tappingen fra Mjøsa ble redusert om kvelden torsdag 8. oktober og forventes å stige med ca. 6 cm per dag i løpet av kommende uke. Tillatelse ble også gitt til å heve vannstanden opp mot 101,90 i Øyeren fram til situasjonen i Sarpefossen har løst seg, sannsynligvis i løpet av neste uke (uke 42).

Tillatelsen og NVEs vurdering er gjengitt nedenfor. Spørsmål om aktuell vannstand og prognoser kan rettes til GLBs vassdragsvakt på tlf. 951 82 022 eller e-post: vakt@glb.no
Mer generelle spørsmål kan rettes til fagansvarlig vassdragsdrift i Hafslund E-CO, Hans-Christian Udnæs, på tlf. 951 94 612 eller e-post: hanschristian.udnaes@hafslundeco.no.

NVEs vurdering:
Vi mener at situasjonen ved dammen i Sarpsfoss klart faller inn under bestemmelsene i vannressursloven § 40.

GLB har vurdert at vannstanden i Øyeren kan heves til kote 101,90, og at vannstanden i Mjøsa kan heves til kote 123,34 uten at det medfører nevneverdig fare for mennesker, miljø eller eiendom. GLB har fått bekreftelse på dette fra sentrale aktører rundt magasinene.

Flomfaren er fortsatt på grønt nivå (laveste faregrad) for hele landet. Det er varslet noe nedbør, særlig i nedbørfeltet til Øyeren, fredag 9. og lørdag 10. oktober. Prognosene tilsier likevel ikke at dette vil føre til heving av farenivået for flom i området.

Ut fra gjeldende situasjon mener NVE det er en riktig prioritering å fortsatt begrense tappingen fra Øyeren og fra Mjøsa, inntil vannstanden når omsøkt nivå, eller fangdammen ved Sarpsfossen står klar, slik at vannføringen trygt kan økes.

NVE gir på denne bakgrunnen GLB tillatelse etter vannressursloven § 40 til midlertidig fravik fra de delene av manøvreringsreglementet for Øyeren, som gjelder forholdet mellom vannstand i Øyeren og vannføring ved Solbergfoss for vannstander i Øyeren opp til kote 101,90. Videre gir vi tillatelse til at tapping fra Mjøsa kan begrenses inntil vannstanden når kote 123,34 (40 cm. over HRV). Tillatelsen gjelder inntil situasjonen med sektorluka i Sarpsfoss er løst.