Oktober og første halvdel av november har vært gjennomgående mild og fuktig. Tilsiget har ligget kontinuerlig over normalen i denne perioden, og i begynnelsen av november ble tilsiget spesielt stort. Dette har ført til at alle magasiner i Glommavassdraget er fylt opp til høyeste regulerte vannstand (HRV), eller nær HRV, midt i november.

I Hurdalsjøen kulminerte vannstanden 9.-10. november på 176,89, som er 10 cm høyere enn nivået for middelflom, etter en uke med mye regn. Andre magasiner i lavlandet fikk også mye tilsig i denne perioden, men vannstanden holdt seg akkurat under HRV i disse magasinene.

Ekstremnedbøren på Vestlandet 10.-12. november påvirket også våre områder, og en kombinasjon av regn og snøsmelting på grunn av ekstremt mildt vær for årstiden, førte til uvanlig høyt tilsig for årstiden flere steder.  I Vinstravassdraget, i Tessefeltet og i Otta elv med sideelver, var døgntilsiget i løpet av dagene 11.-13. november det høyeste som noen gang er observert i november (observasjoner siden 1978).

Kroksjøen 13. november, fem centimeter under HRV.

GLB har fått tillatelse til å redusere vannføringen ut av Mjøsa for å komme raskere opp til «vanningsvannstand».

Med uvanlig lav vannstand i mai er det mange vanningsanlegg som ikke får utnyttet vannet i Mjøsa. På bakgrunn av henvendelse fra Innlandet Bondelag 16. mai sendte GLB søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å fravike manøvreringsreglementet for Mjøsa for å få en raskere fylling.

I henhold til reglementet tilpasses vannføringen i Vorma, ut av Mjøsa, normale forhold i fyllingsperioden, som om Mjøsa ikke hadde vært regulert. Det vil si at vannføringen i Vorma styres av vannstanden i Mjøsa, og øker etter hvert som vannstanden i Mjøsa stiger.

19. mai søkte GLB om å tilpasse vannføringen i Vorma, slik at den ikke skal økes etter hvert som vannstanden stiger. NVE godtok søknaden 20. mai, og ga tillatelse i henhold til søknaden. Dette innebærer at vannstanden i Mjøsa vil nå «vanningsvannstand» på kote 121,2 m (ca. 3,5 m lokal høyde) omtrent fem dager tidligere enn om reglementet skulle bli fulgt.

Selv om vannføringen i Vorma reduseres, er den viktigste forutsetningen for fylling av Mjøsa tilstrekkelig tilsig, som styres av regn og snøsmelting. Per 23. mai er vannstanden 120,05 m og vannstand 121,2 m forventes innen 7. juni.

Etter en måned nesten uten nedbør i mars, ble det også tørt i april. Over det meste av Glommavassdraget var aprilnedbøren mindre enn 10 millimeter, noe som utgjør 20-25 prosent av normal nedbør i april. Med relativt lite snø i utgangspunktet, kombinert med mye fordampning i en tørr smelteperiode så langt, er situasjonen nå at mange reguleringsmagasiner trenger mye nedbør i løpet av mai for å komme opp mot normal sommervannstand. Med lite nedbør også i mai, vil vannstanden ligge langt under normalnivå ved inngangen til juni i mange innsjøer.

Noen magasiner fylles til normal sommervannstand nærmest uansett fordi tilsigsområdet er stort i forhold til størrelsen på reguleringsmagasinet. Selv om tilsiget er langt under normalen, vil disse magasinene likevel fylles. Dette gjelder spesielt Øyeren. Der tilsier reglementet at sommervannstand skal oppnås innen medio mai. Det ansees ikke som problematisk å få til det. Storsjøen er også et magasin der sommervannstand med stor sikkerhet kan oppnås omtrent som normalt i begynnelsen av juni, selv om tilsiget er relativt lavt.

For Mjøsa tilsier reglementet at tappingen ikke skal reduseres før vårflommen har kulminert. Med treg start på årets vårflom blir det også sen fylling av Mjøsa. I tillegg er det utsikter til at årets smelteflom blir liten. Dette medfører at vannstanden vil bli liggende relativt lavt i hele mai med mindre det kommer mye nedbør.

Andre magasiner som må ha mye nedbør for å komme opp mot normal sommervannstand til begynnelsen av juni, er Hurdalsjøen, Osensjøen, Kaldfjorden, Nord-Mesna og Reinsvatn.

Nord i Glomma har det vært mer normale nedbørmengder denne vinteren og våren, og det forventes fylling omtrent som normalt i Aursunden, Fundin og Savalen.

For Bygdin, Vinsteren, Tesse, Raudalsvatn og Breidalsvatn er det foreløpig for tidlig å si noe om forventet fylling, siden de normalt ikke er oppe i sommervannstand før i juli.

Den ene småbåthavnen og Skibladnerbrygga i Hamar 3. mai 2022. I 2017 var det også sen start på fyllingen av Mjøsa. 3. mai 2017 var vannstanden i Mjøsa 119,58 m mot 119,70 m 3. mai i år.

Etter en vinter med lite snø er det relativt liten sannsynlighet for stor vårflom i Glomma og Lågen.

17. mars kom det mellom en og fem millimeter nedbør i det meste av Glommavassdraget, og det var all nedbøren som kom i mars. På Biri kom det ifølge Meteorologisk Institutt 0,3 millimeter nedbør i mars. Det er aldri observert mindre nedbør der i mars måned siden observasjonene startet i 1896.

Med lite vinternedbør er det følgelig lite snø i Glommavassdraget før snøsmeltingen starter for alvor. Det er bare i de nordligste områdene i vassdraget det er noe over normale snømengder. I det meste av vassdraget ligger snømengdene på 60 prosent av normalen, eller mindre. I vassdraget sett under ett er det ca. 70 prosent av normale snømengder per 6. april.

Som følge av de moderate snømengdene er det lite sannsynlig at det blir en stor vårflom i hovedelvene, selv om det aldri kan utelukkes helt. I Lågen er sannsynligheten for en flom større enn middelflommen noe mindre enn normalt, mens det i Glomma er betydelig mindre sannsynlighet for middelflom enn normalt.

På bakgrunn av snømengdene er reguleringsmagasiner med krav til sommervannstand ikke tappet helt ned i år for å sikre at sommervannstanden kan oppnås med stor sannsynlighet til angitt dato.

Bildene illustrerer snøforholdene i begynnelsen av april på Ljøsheim, øst for Sjusjøen. Øverste bilde er fra 2021 med snømengder omtrent som normalt, mens nederste bilde er fra i år (2022) med ca. 50 prosent av normale snømengder i området.

Både januar og februar har hatt mye tilsig i deler av Glommavassdraget. Dette gjelder øvre Glomma, Lågen oppstrøms samløp med Otta, og Otta.

I øvre Glomma, oppstrøms Høyegga/Rendalsoverføringen, har tilsiget i januar og februar vært ca. 60 prosent over normalen (1991-2021). I Lågen, oppstrøms samløpet med Otta, har tilsiget vært ca. 70 prosent over normalen. Otta har hatt ca. 80 prosent mer enn normalt tilsig i januar og februar.

I januar var tilsiget spesielt høyt. I Otta har januartilsiget aldri vært høyere siden observasjonene startet i 1915. I øvre Glomma har det ikke vært høyere siden 1989.

Årsaken til det høye tilsiget er mye nedbør, høy grunnvannstand og relativt mildt vær. Selv om det generelt har vært lite nedbør på Østlandet denne vinteren, er randområdene nord og vest i Glommas nedbørfelt påvirket av de store nedbørmengdene som har kommet på Vestlandet og i Trøndelag. I januar var månedsnedbøren 200-300 prosent av normalen i disse områdene. Grunnvannsmagasinet i øvre Glomma fikk et godt påfyll med mildvær og regn rett før jul, og har deretter ligget høyt og bidratt til å holde tilsiget oppe. I øvre Otta er det først og fremst ekstremværet «Gyda» 12.- 13. januar som førte til stort tilsig og påfyll til grunnvannet, og som igjen bidro til tilsig utover vinteren. Selv om «Gyda» ikke førte til flom i våre områder, ble vintertilsiget likevel høyt. 13. januar var døgntilsiget i Otta 87 m³/s. Det er det høyeste observerte døgntilsiget i vintermånedene desember, januar og februar. Normalt er tilsiget ca. 15 m³/s på denne tiden av året.

Det høye vintertilsiget har gitt noe mindre press på magasintappingen. Totalt magasin nivå, som lå på ca. 75 prosent av normalen ved årsskiftet, var ved utgangen av februar ca. 90 prosent av normalen.

Den milde vinteren står i sterk kontrast til fjoråret, da temperaturen lå 10 grader under normalen det meste av januar og februar. Bildet er tatt 20. januar i år og er fra Marlo bru i Skjåk. Her har det vært lite is i vinter. I fjor lå det et heldekkende tykt islag på samme tid.
Foto: Are Flatmo.

 

Vintertapping fra reguleringsmagasinene Raudalsvatn, Breidalsvatn og Aursjo medfører år om annet kjøving og ising over dyrket mark der Ottaelva passerer Marlo-distriktet i Skjåk.

Erstatning for skader som følge av kjøving ble avgjort i vassdragsskjønn i 1955 og 1956. I skjønnene er det lagt til grunn en spesiell kjøvingsgrense, som er en grense i terrenget der kjøving må regnes å kunne forkomme.

Kjøvingsgrensen ved Marlo ble merket i terrenget første gang i 1955, og merkingen har senere blitt fornyet. Frem til nå har kjøvingsgrensen bare vært fremstilt på kartmateriale fra 1950-tallet. I 2021 ble de nedsatte kjøvingsmerkenes posisjon målt inn og kjøvingsgrensen har senere blitt inntegnet på oppdatert kartgrunnlag.

Arbeidet med overføring av kjøvingsgrensen til dagens kartgrunnlag er nærmere beskrevet i rapporten Vassdragsreguleringer i Otta – kartfesting av kjøvingsgrense ved Marlo i Skjåk. Eiendomskart med inntegnet kjøvingsgrense for den enkelte eiendom finnes i to separate vedlegg for henholdsvis baksiden og solsiden ved Marlo: Eiendomskart for baksiden og eiendomskart for solsiden.

Et av målene med kartleggingen har vært å bidra til en felles forståelse om hvor kjøvingsgrensen går i terrenget. GLB har derfor sendt en orientering om det utførte kartleggingsarbeidet til aktuelle grunneiere.

Kjøvingsgrensen er merket i terrenget.

Etter den tørre perioden i august og september, der flere magasiner ble tappet betydelig lenger ned enn normalt, førte høstflommen i begynnelsen av oktober til rask fylling til normalt magasinnivå. Totaltilsiget i vassdraget 5. oktober er det største observerte høsttilsiget (2549 m3/s) siden september 2011. Enkelte sideelver til Glomma, som Atna og Nøra, har ikke hatt større høstflom siden oktober 1987.

Tilsiget til Osensjøen 3. oktober (249 m3/s) var også det største høsttilsiget siden oktober 1987, og bidro til at Osensjøen raskt ble fylt til normalvannstand. Ved høstflommer må det normalt flomtappes forbi Osa kraftverk for å holde vannstanden i Osensjøen under høyeste regulerte vannstand (HRV). På grunn av den gode nedtappingen i forkant av årets høstflom, kunne flomvannet brukes til å fylle Osensjøen istedenfor å bli flomtappet.

Fra Østre Æra har det vært overført vann til Osensjøen i hele høst. Dette gir økt produksjon i Osa kraftverk. I perioden 2.-4. oktober var det full overføring, 5,5 m³/s. Foto: Frederik Staff Edin.

I oktober og mesteparten av november var det mildt vær og jevnt over mye tilsig. Rundt 26. november snudde været, og temperaturen sank med ca. 10 grader. Det ble raskt isproduksjon i øvre deler av vassdraget med temperaturer rundt minus 25 grader. Bunnisen i Glomma ga hevet vannstand i elva, og enkelte steder, som ved Os i Østerdalen, ble det mindre oversvømmelser til tross for liten vannføring i Glomma.

Det ble dannet mye bunnis i Glomma ved Tolga i kuldeperioden 26. november – 8 desember. Foto: Vidar Moholt, REN Røros.

Totaltilsiget i Glommavassdraget har ligget under normalen i hele juli og august. Nederst i Glomma, og Lågen og Otta med sideelver, er tilsiget i begynnelsen av september nær et minimum av det som er observert på samme årstid siste 30 år. I øvre deler av Glomma er tilsiget noe større, men mindre enn normalt for årstiden.

Det tørre været, i kombinasjon med stort behov for kraftproduksjon, har ført til at de fleste reguleringsmagasinene er tappet noe mer enn normalt på denne tiden. På grunn av pålagt sommervannstand for flere magasiner, er likevel vannstanden relativt høy ut fra tilsigssituasjonen. I de fleste magasinene opphører disse restriksjonene i løpet av august, eller begynnelsen av september. Med fortsatt tørt vær, lite tilsig og stort behov for kraftproduksjon, vil magasinene sannsynligvis bli tappet videre ned utover i september.

Bildet
Reinsvatn øst for Lillehammer har den laveste vannstanden siden 1976 på denne årstiden, og 60 cm lavere lavere enn normalt.

Vårflommen både i Lågen oppstrøms Mjøsa og i Glomma ser ut til å ha nådd høyeste nivå denne våren. Mjøsa har svakt stigende tendens og kulminerer om få dager. Øyeren har kulminert og synker.

Årets vårflom har hatt en svært gunstig utvikling i både Glomma og Lågen med lite regn og god snøsmelting. Dette har gitt tilsig på jevnt høyt nivå uten store flomtopper. Flommen har kulminasjon på lavt nivå, middelflom eller lavere, i hele vassdraget.

Flommen i Lågen oppstrøms Mjøsa kulminerte første gang 18. mai med vannføring 934 m³/s ved Losna, som er den minste vårflommen siden 2009 og langt under middelflom. Litt ut i juni førte varme og snøsmelting i fjellet til ny vannføringsøkning til et nivå mellom 800-900 m³/s fra 3. juni til 10. juni.  Vannføringen vil uten uforutsette værhendelser synke framover. Dette medfører at Mjøsa i løpet av få dager vil kulminere på en vannstand rundt 123,1 m, som er 15 cm over HRV og 40 cm under middelflom. Det er fortsatt noe snø i høyfjellet, men med stor sannsynlighet ikke nok til å kunne bidra til ny flomsituasjon på nivået med det som har vært.

I Glomma oppstrøms samløpet med Vorma kulminerte vårflommen 20. mai nær middelflom, og vannføringen i elven er nede på normal vannføring. Snøsmeltingen i hele Glommas nedbørfelt er så å si unnagjort.