Det er nå mer vann i Mesnaelva i Lillehammer kommune enn normalt for årstiden. Mye regn og snøsmelting har ført til nær fulle vannmagasiner i hele Mesnavassdraget.

For å holde noe demping i Nord-Mesna, er tappingen økt gradvis opp til 15 m3/s. På grunn av omfattende arbeid med aggregatet i Mesna kraftverk, må også 8 m3/s som normalt går gjennom kraftverket nå slippes forbi i elva ved Kroken. Dette medfører at det er 12-13 m3/s i Mesnaelva fra Kroken og ned gjennom Lillehammer. Til sammenligning går det ca. 10 m3/s når det er konsesjonspålagt vannslipp vår og høst. Ved varsel om mye regn, vil tappingen bli økt i forkant av nedbøren.

På bakgrunn av problemer med en flomluke i Sarpefossen kraftverk har GLB fått tillatelse til å holde igjen vann i Øyeren og Mjøsa for å unngå å øke vannføringen nedover i Glomma.

8. oktober 2020 ga NVE tillatelse til å heve vannstanden i Mjøsa inntil kote 123,34, som tilsvarer 40 cm over HRV (og 5,65 m lokal høyde). Tappingen fra Mjøsa ble redusert om kvelden torsdag 8. oktober og forventes å stige med ca. 6 cm per dag i løpet av kommende uke. Tillatelse ble også gitt til å heve vannstanden opp mot 101,90 i Øyeren fram til situasjonen i Sarpefossen har løst seg, sannsynligvis i løpet av neste uke (uke 42).

Tillatelsen og NVEs vurdering er gjengitt nedenfor. Spørsmål om aktuell vannstand og prognoser kan rettes til GLBs vassdragsvakt på tlf. 951 82 022 eller e-post: vakt@glb.no
Mer generelle spørsmål kan rettes til fagansvarlig vassdragsdrift i Hafslund E-CO, Hans-Christian Udnæs, på tlf. 951 94 612 eller e-post: hanschristian.udnaes@hafslundeco.no.

NVEs vurdering:
Vi mener at situasjonen ved dammen i Sarpsfoss klart faller inn under bestemmelsene i vannressursloven § 40.

GLB har vurdert at vannstanden i Øyeren kan heves til kote 101,90, og at vannstanden i Mjøsa kan heves til kote 123,34 uten at det medfører nevneverdig fare for mennesker, miljø eller eiendom. GLB har fått bekreftelse på dette fra sentrale aktører rundt magasinene.

Flomfaren er fortsatt på grønt nivå (laveste faregrad) for hele landet. Det er varslet noe nedbør, særlig i nedbørfeltet til Øyeren, fredag 9. og lørdag 10. oktober. Prognosene tilsier likevel ikke at dette vil føre til heving av farenivået for flom i området.

Ut fra gjeldende situasjon mener NVE det er en riktig prioritering å fortsatt begrense tappingen fra Øyeren og fra Mjøsa, inntil vannstanden når omsøkt nivå, eller fangdammen ved Sarpsfossen står klar, slik at vannføringen trygt kan økes.

NVE gir på denne bakgrunnen GLB tillatelse etter vannressursloven § 40 til midlertidig fravik fra de delene av manøvreringsreglementet for Øyeren, som gjelder forholdet mellom vannstand i Øyeren og vannføring ved Solbergfoss for vannstander i Øyeren opp til kote 101,90. Videre gir vi tillatelse til at tapping fra Mjøsa kan begrenses inntil vannstanden når kote 123,34 (40 cm. over HRV). Tillatelsen gjelder inntil situasjonen med sektorluka i Sarpsfoss er løst.

Etter at smelteflommen kulminerte midt i mai avtok tilsiget raskt, og det har vært uvanlig lite nedbør, og høy fordampning, i slutten av mai og i juni. Tilsiget i juni har over store deler av vassdraget vært det laveste i siste 30-års periode.

I Glomma ved Solbergfoss er vannføringen 400 m3/s og i Lågen ved Losna er vannføringen 155 m3/s 27. juni. Dette er den minste vannføringen som er observert på disse stedene denne datoen i hele observasjonsperioden (1902-2018). Vanligvis er vannføringen rundt 1000 m3/s ved Solbergfoss og rundt 500 m3/s ved Losna på denne tiden av året.
Gjennomsnittlig tilsig i juni har vært ca 50 % av normalen vassdraget sett under ett. Spesielt tørt har det vært lengst nord i Glomma der tilsiget har ligget rundt 25 % av normalen.
Det tørre været påvirker også manøvreringen av reguleringsmagasinene. Der manøvreringsreglementet gir rom for det, tappes magasinene noe lenger ned i år enn vanlig, men godt innenfor hva reglementet tillater. For enkelte brukere oppleves dette som uheldig, men med ekstremt lite tilsig må det forventes noe lavere vannstand enn normalt også i regulerte innsjøer. Reguleringene bidrar også til å holde vannstanden på et betydelig høyere nivå enn den ville vært ved uregulerte forhold.

I forbindelse med arbeid som Valdres Energi skal gjennomføre med kryssing av Vinsteråne nedstrøm reguleringsdammen på Bygdin med kabelgrøft, har GLB fått tillatelse fra NVE til å redusere minstevannføringsslippet fra Bygdin fra 1,25 m³/s til 0,5 m³/s i inntil 3 døgn i uke 27 slik at dette arbeidet kan gjennomføres.

NVE setter som vilkår for tillatelsen at vannstandsendringene i Vinsteråne skal skje med gradvise, myke overganger som sikrer at akvatisk fauna ikke påføres nevneverdig skade eller ulempe. I tillegg settes det vilkår om at perioden med redusert vannføring skal gjøres så kort som mulig.

 Se vedlagte tillatelse fra NVE for nærmere informasjon.

Tillatelse Bygdin

Styret i Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har fattet vedtak om overføring av driftsoppgaver til Eidsiva Vannkraft AS. Overføringen innebærer at de ansatte overføres til Eidsiva Vannkraft 1. juli 2017.

Overføringen er behandlet i styret i Eidsiva Vannkraft. Hensikten med samordning av organisasjonene er å utvikle fagmiljøer og ta ut synergier ved den operative driften knyttet til reguleringsanlegg og kraftverk.

18 ansatte fra GLB overføres til Eidsiva Vannkraft 1. juli 2017.

For blant annet å ivareta gitte konsesjoner og lovgivningen på området, vil GLB fortsatt bestå som selskap men med kun daglig leder ansatt i selskapet. Olje- og energidepartementet er informert om endringen.

Overføringen av Veo vassdraget til Tesse vassdraget ble satt i drift i 1964. Vannet overføres fra inntaket i Veo til Smådalen via en fjelltunnel. Det overførte vannet går i et åpent tappeløp, som følger Svartholgrovi, fra utløpet av overføringstunnelen og fram til Smådalsvatni. Ved driving av overføringstunnelen ble det anlagt en steintipp ved tunnelutløpet i Smådalen.

Konsesjonsvilkårene for Veo-overføringen har vært gjenstand for revisjon, og reviderte vilkår ble vedtatt 28.10.2016. Det følger av de reviderte vilkårene at GLB skal utarbeide tiltaksplaner for opprensking og erosjonssikring av Svartholgrovi, samt for videre uttak og istandsetting av tunnelsteintipp i Smådalen.

Svartholgrovi

GLB har utarbeidet tiltaksplan for Svartholgrovi. Planen innebærer at det skal utføres opprensking og erosjonssikringstiltak langs Svartholgrovi på strekningen nedenfor tunnelutløpet og ned mot Smådalsvatni. Opprenskede masser fra tappeløpet skal benyttes til etablering av kantsikring. Stabilisering av sideterreng vil medføre jordholdige overskuddsmasser som planlegges plassert i nytt deponi i nærheten av eksisterende tunnelsteintipp. I tilfelle opprensking under gangbrua over Svartholgrovi ikke gir tilstrekkelig lysåpning, for å beskytte brua mot skader ved isgang, innebærer planen at landkarene på brua kan heves med ca. 0,5 m. Gjennomføring av arbeidene er nærmere beskrevet i tiltaksplan (pdf-fil nederst på siden).

Forutsatt godkjenning av tiltaksplan og budsjetter mv. er tiltakene i Svartholgrovi planlagt utført i perioden august – oktober 2018.

 Tunnelsteintipp

Tunnelstein er en ressurs for vedlikehold av vegnettet i området. Over tid vil uttak bidra til at tippen kan fjernes helt, samtidig som berørt terreng kan istandsettes permanent.  Uttaksplanen beskriver fremtidig uttak og knusing av ca. 20 000 m³, i to konsentrerte uttaksetapper, noe som utgjør drøyt halvparten av gjenværende masse i tippen. Prinsipper for etappevis tilbakeføring og revegetering av tippområdet er innarbeidet i planen. Gjennomføring av masseuttak og istandsetting av planområdet er nærmere beskrevet i uttaksplan (pdf-fil nederst på siden).

Når volumet som uttaksplanen angir er brukt, har GLB til hensikt å utarbeide en ny plan som angir uttak av de resterende steinmassene i tippen.

Det er fortsatt et mellomlager av knust masse på tippen. Neste konsentrerte uttak med knusing av masse vil bli utført etter behov, og trolig først i 2018 eller et av de påfølgende år.

Kommunal og offentlig saksbehandling

NVE er tilsynsmyndighet etter vassdragslovgivningen og GLB har søkt NVE om godkjenning av planer for tiltaket. NVEs saksbehandler er Arne Hamarsland, som kan kontaktes på telefon 09575 / 977 32 939 eller på e-post ath@nve.no.

I tillegg har GLB søkt Lom kommune om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra verneforskriften for Smådalsvatni naturreservat. Kommunens saksbehandler er Sander Sæltun, som kan kontaktes på telefon 474 63 218 eller på e-post sander.saelthun@lom.kommune.no.

GLB bistår gjerne med ytterligere informasjon, og våre kontaktpersoner i forbindelse med disse prosjektene er: Miljørådgiver Tore Sollibråten, tlf. 903 66 373, e-post: ts@glb.no. Prosjektleder Steinar Sørlie, tlf. 951 94 611, e-post: sts@glb.no.

 

 

 

 

Søknad Lom kommune

Søknad NVE

Uttaksplan

Veo-overføringen tiltaksplan

 

Velkommen til vår nye hjemmeside.

Denne er under bearbeidelse og mer informasjon, opplysninger og bilder vil bli tillagt siden etter hvert.