Vintertapping fra reguleringsmagasinene Raudalsvatn, Breidalsvatn og Aursjo medfører år om annet kjøving og ising over dyrket mark der Ottaelva passerer Marlo-distriktet i Skjåk.

Erstatning for skader som følge av kjøving ble avgjort i vassdragsskjønn i 1955 og 1956. I skjønnene er det lagt til grunn en spesiell kjøvingsgrense, som er en grense i terrenget der kjøving må regnes å kunne forkomme.

Kjøvingsgrensen ved Marlo ble merket i terrenget første gang i 1955, og merkingen har senere blitt fornyet. Frem til nå har kjøvingsgrensen bare vært fremstilt på kartmateriale fra 1950-tallet. I 2021 ble de nedsatte kjøvingsmerkenes posisjon målt inn og kjøvingsgrensen har senere blitt inntegnet på oppdatert kartgrunnlag.

Arbeidet med overføring av kjøvingsgrensen til dagens kartgrunnlag er nærmere beskrevet i rapporten Vassdragsreguleringer i Otta – kartfesting av kjøvingsgrense ved Marlo i Skjåk. Eiendomskart med inntegnet kjøvingsgrense for den enkelte eiendom finnes i to separate vedlegg for henholdsvis baksiden og solsiden ved Marlo: Eiendomskart for baksiden og eiendomskart for solsiden.

Et av målene med kartleggingen har vært å bidra til en felles forståelse om hvor kjøvingsgrensen går i terrenget. GLB har derfor sendt en orientering om det utførte kartleggingsarbeidet til aktuelle grunneiere.

Kjøvingsgrensen er merket i terrenget.

Etter den tørre perioden i august og september, der flere magasiner ble tappet betydelig lenger ned enn normalt, førte høstflommen i begynnelsen av oktober til rask fylling til normalt magasinnivå. Totaltilsiget i vassdraget 5. oktober er det største observerte høsttilsiget (2549 m3/s) siden september 2011. Enkelte sideelver til Glomma, som Atna og Nøra, har ikke hatt større høstflom siden oktober 1987.

Tilsiget til Osensjøen 3. oktober (249 m3/s) var også det største høsttilsiget siden oktober 1987, og bidro til at Osensjøen raskt ble fylt til normalvannstand. Ved høstflommer må det normalt flomtappes forbi Osa kraftverk for å holde vannstanden i Osensjøen under høyeste regulerte vannstand (HRV). På grunn av den gode nedtappingen i forkant av årets høstflom, kunne flomvannet brukes til å fylle Osensjøen istedenfor å bli flomtappet.

Fra Østre Æra har det vært overført vann til Osensjøen i hele høst. Dette gir økt produksjon i Osa kraftverk. I perioden 2.-4. oktober var det full overføring, 5,5 m³/s. Foto: Frederik Staff Edin.

I oktober og mesteparten av november var det mildt vær og jevnt over mye tilsig. Rundt 26. november snudde været, og temperaturen sank med ca. 10 grader. Det ble raskt isproduksjon i øvre deler av vassdraget med temperaturer rundt minus 25 grader. Bunnisen i Glomma ga hevet vannstand i elva, og enkelte steder, som ved Os i Østerdalen, ble det mindre oversvømmelser til tross for liten vannføring i Glomma.

Det ble dannet mye bunnis i Glomma ved Tolga i kuldeperioden 26. november – 8 desember. Foto: Vidar Moholt, REN Røros.

Totaltilsiget i Glommavassdraget har ligget under normalen i hele juli og august. Nederst i Glomma, og Lågen og Otta med sideelver, er tilsiget i begynnelsen av september nær et minimum av det som er observert på samme årstid siste 30 år. I øvre deler av Glomma er tilsiget noe større, men mindre enn normalt for årstiden.

Det tørre været, i kombinasjon med stort behov for kraftproduksjon, har ført til at de fleste reguleringsmagasinene er tappet noe mer enn normalt på denne tiden. På grunn av pålagt sommervannstand for flere magasiner, er likevel vannstanden relativt høy ut fra tilsigssituasjonen. I de fleste magasinene opphører disse restriksjonene i løpet av august, eller begynnelsen av september. Med fortsatt tørt vær, lite tilsig og stort behov for kraftproduksjon, vil magasinene sannsynligvis bli tappet videre ned utover i september.

Bildet
Reinsvatn øst for Lillehammer har den laveste vannstanden siden 1976 på denne årstiden, og 60 cm lavere lavere enn normalt.

Vårflommen både i Lågen oppstrøms Mjøsa og i Glomma ser ut til å ha nådd høyeste nivå denne våren. Mjøsa har svakt stigende tendens og kulminerer om få dager. Øyeren har kulminert og synker.

Årets vårflom har hatt en svært gunstig utvikling i både Glomma og Lågen med lite regn og god snøsmelting. Dette har gitt tilsig på jevnt høyt nivå uten store flomtopper. Flommen har kulminasjon på lavt nivå, middelflom eller lavere, i hele vassdraget.

Flommen i Lågen oppstrøms Mjøsa kulminerte første gang 18. mai med vannføring 934 m³/s ved Losna, som er den minste vårflommen siden 2009 og langt under middelflom. Litt ut i juni førte varme og snøsmelting i fjellet til ny vannføringsøkning til et nivå mellom 800-900 m³/s fra 3. juni til 10. juni.  Vannføringen vil uten uforutsette værhendelser synke framover. Dette medfører at Mjøsa i løpet av få dager vil kulminere på en vannstand rundt 123,1 m, som er 15 cm over HRV og 40 cm under middelflom. Det er fortsatt noe snø i høyfjellet, men med stor sannsynlighet ikke nok til å kunne bidra til ny flomsituasjon på nivået med det som har vært.

I Glomma oppstrøms samløpet med Vorma kulminerte vårflommen 20. mai nær middelflom, og vannføringen i elven er nede på normal vannføring. Snøsmeltingen i hele Glommas nedbørfelt er så å si unnagjort.

På grunn av omfattende arbeider i Mesna kraftverk fra slutten av august og fram mot desember vil vannstanden i Nord-Mesna i Ringsaker og Lillehammer kommune holdes relativt lav gjennom sommeren. Dette blir gjort for å sikre god dempning i magasinet før kraftverket blir utilgjengelig for tapping, og vannet må tappes i Mesnaelva fra Kroken og ned gjennom Lillehammer.

Høsten 2020 ble første del av rehabiliteringen av Mesna kraftverk gjennomført, og prosjektet skal sluttføres i løpet av høsten 2021. Erfaringer fra høsten 2020 viste at en god dempning i Nord-Mesna før kraftverket ble utilgjengelig var avgjørende for å håndtere det store høsttilsiget på en forsvarlig måte. Derfor senkes vannstanden i Nord-Mesna en del i sommer inn mot slutten av august.

Vannstanden per 9. juni er ca. 516,5 meter og forventes å stige noe, men ikke vesentlig over 517 meter (normal sommervannstand i juli er 518 – 518, 5 meter). Litt ut i august tas det sikte på en gradvis senkning av vannstanden ned mot 515,5 meter i slutten av august.

Når rehabiliteringen av Mesna kraftverk er ferdig, vil dette markere slutten på flere store og nødvendige jobber som har påvirket vannstanden i Nord-Mesna de siste fire årene. Hensynet til rehabiliteringen av dam Nord-Mesna sommeren 2017, og dam Kroken sommeren 2018, medførte lav sommervannstand disse årene. I tillegg var det lav vannstand sommeren 2020, og forventes lav vannstand sommeren 2021, på grunn av rehabiliteringen av Mesna kraftverk. Til sammen sikrer disse oppgraderingene en fortsatt forsvarlig drift av Mesna kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg. Det vil ikke være behov for tilsvarende oppgraderinger på mange år framover.

Vannstanden i Nord-Mesna holdes lav i sommer.

En for årstiden uvanlig kjølig periode fra 6. april til 9. mai medførte lite tilsig og god nedtapping av magasinene i Glommavassdraget. Tilsiget begynte å øke først rundt 10. mai, som er ca. tre uker senere enn normalt. I flere innsjøer lå vannstanden nær historisk lavt nivå for årstiden da tilsigsøkningen startet.

– Da tilsiget først kom, var økningen rask. Både varme og regn bidro til stort tilsig, og i løpet av fem dager var sum tilsig i vassdraget nesten femdoblet. Været ble kjøligere fra 17. mai, og flommen i Glomma, oppstrøms samløpet med Vorma, kulminerte i denne omgang på nivåer litt under middelflom. I Lågen og nedre Glomma kulminerte flommen godt under middelflom, forteller fagansvarlig vassdragsdrift Hans Christian Udnæs.

Prognosen fremover tilsier at flommen i Glomma sannsynligvis ikke vil bli større enn den allerede har vært denne våren/sommeren, med mindre det kommer mye regn.
– I Lågen og Mjøsas nedbørfelt er det fortsatt mye snø i høyereliggende områder, og her må vi fortsatt vente på årets hovedflom. Avsmeltingen vi har hatt så langt reduserer sannsynligheten for stor flom, men det er likevel sannsynlig at flommen blir større i Lågen i løpet av sommeren enn det den har vært hittil. For Mjøsas del forventes flomtoppen litt ut i juni, sier Udnæs.

Flomtoppen i Mjøsa forventes i juni.

Flommen i Glomma, oppstrøms samløpet med Vorma,
kulminerte i denne omgang på nivåer litt under middelflom.

Denne våren pågår det arbeid med revisjon av dammen på Ren Røros’ kraftverk, Røstefossen, i Glomma i Os kommune. En vesentlig del av arbeidet er avhengig av lav vannstand/vannføring, og økende tilsig kan medføre at arbeidet ikke blir fullført før vårflommen. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har derfor søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å fravike manøvreringsreglementet for tapping fra Aursunden fram til 12. mai. Det ble søkt om å redusere tappingen fra 8 m³/s (som er pålagt minstetapping) til 5 m³/s i første omgang. Det ble i tillegg søkt om å redusere tappingen ned til 3 m³/s hvis tilsiget øker vesentlig. Søknaden ble sendt 5. mai og NVE godkjente den 6. mai. Dermed ble tappingen fra Aursunden redusert fra 8 til 5 m³/s fra sent om kvelden torsdag 6. mai.

Spørsmål om tapping fra Aursunden og vannføring i Glomma kan rettes til GLBs vassdragsvakt på e-post: vakt@glb.no eller telefon 951 82 022.

Bildet er fra 5. mai og viser midlertidig anleggsvei over Glomma på nedsiden av dammen på Røstefossen. Veien brukes til transport av betong og materialer. Ved en liten vannføringsøkning i Glomma vil denne veien oversvømmes, og støpearbeidene på dammen må da avbrytes.

Etter en kjølig periode de siste tre ukene i april er magasinene godt nedtappet og klare for å ta imot smelteflommen når den kommer.

I Glommavassdraget sett under ett er det en del mindre snø enn normalt, og sannsynligheten for stor flom denne våren er derfor også noe mindre enn normal.

For Mjøsas del ser det ut til at vannstanden vil ligge lavt et godt stykke ut i mai, og at fyllingen da vil starte et par uker senere enn normalt. På bakgrunn av snømengdene ser det ikke ut til at Mjøsa må tappes ekstraordinært for å redusere flomvannstanden. Det vil si at manøvreringsreglementet følges, og lukene på Svanfoss settes i flomstilling (tappingen reduseres) når vårflommen starter.

I Øyeren vil vannstanden sannsynligvis ligge lavt (rundt kote 100) i første del av mai. I henhold til reglementet skal vannstanden ligge over sommervannstand (kote 101,14) fra midten av mai. Tappingen må derfor reduseres rundt 10. mai for å få til dette, hvis ikke vårflommen har startet før den tid.

Flomluka i Sarpefossen, som havarerte i oktober 2020, er nå reparert og vil ikke påvirke manøvreringen av Mjøsa og Øyeren under vårflommen. Da luka havarerte ble det holdt igjen vann i Mjøsa og Øyeren utover høsten for å redusere flommen i nedre Glomma.

Selv om det generelt var noe mindre snø enn normalt denne vinteren, var det likevel områder med mye snø. Bildet er fra snømålingene i mars ved Vinsteren, der snømåler Svein Tore Sinnes står på bakken 170 cm under snøoverflaten.

Nytten av GLBs reguleringsmagasiner har vært meget god de siste månedene. Spesielt har Mjøsas store reguleringsvolum blitt godt utnyttet.

Den raske nedtappingen av Mjøsa i januar og februar bidro til stor kraftproduksjon i Glommakraftverkene nedstrøms Mjøsa i en lang kuldeperiode med stort behov for kraft. Kuldeperioden varte fra starten av året og til midten av februar, da været slo helt om fra ca. 10 grader kaldere enn normalen til ca. fem grader varmere enn normalen.

I den lange kuldeperioden kom det lite nedbør, og snømagasinet i Glommavassdraget lå ved utgangen av februar en del under normalen. Spesielt lite snø var det i de nordligste områdene, der foreløpige beregninger antyder rundt halvparten av normale snømengder i månedsskiftet februar/mars. De beskjedne snømengdene reduserer sannsynligheten for stor vårflom i Glomma, selv om det aldri kan utelukkes!

Etter mildvær i siste del av februar smeltet isen i Einunna ved Meløyseter nedenfor Fundin. Bildet over viser også at det er lite snø i området. Vanligvis brukes snøscooter ved ferdsel i dette området på denne tiden av året, men denne gangen var ATV bedre egnet for å komme seg fram. Foto: Per Audun Pedersen.

 

Den lange og tørre kuldeperioden i januar og februar førte til god skøyteis på Mjøsa. Under Mjøsbrua ved Moelv (bildet til venstre) ser vi merker etter den raske nedtappingen, med 2,5 meter fra nyttår til 17. februar. Foto: Frode Stangebye.

 

 

 

 

 

 

 

Etter en mild og fuktig desember i fjor, med moderat tapping fra reguleringsmagasinene, var det rekordhøy magasinfylling i Glommavassdraget ved utgangen av 2020. I begynnelsen av januar slo været om, og det ble betydelig kaldere og tørrere.

Tilsiget sank raskt, og tappingen fra magasinene ble økt betydelig. Fra Mjøsa kunne det tappes maksimalt, og i løpet av januar ble vannstanden senket med to meter, som er det meste Mjøsa har vært tappet ned i løpet av en måned vinterstid noensinne.

Det kalde været gir også utfordringer med is i vassdraget. Rask nedkjøling av vannet fører til dannelse av bunnis og isdammer, som får vannet til å ta nye veier og oversvømme arealer langs elva.

Vannet har gått over sine bredder i Tyria i Ringsaker fordi isen fyller opp i elveløpet.