Styret i Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har fattet vedtak om overføring av driftsoppgaver til Eidsiva Vannkraft AS. Overføringen innebærer at de ansatte overføres til Eidsiva Vannkraft 1. juli 2017.

Overføringen er behandlet i styret i Eidsiva Vannkraft. Hensikten med samordning av organisasjonene er å utvikle fagmiljøer og ta ut synergier ved den operative driften knyttet til reguleringsanlegg og kraftverk.

18 ansatte fra GLB overføres til Eidsiva Vannkraft 1. juli 2017.

For blant annet å ivareta gitte konsesjoner og lovgivningen på området, vil GLB fortsatt bestå som selskap men med kun daglig leder ansatt i selskapet. Olje- og energidepartementet er informert om endringen.

Overføringen av Veo vassdraget til Tesse vassdraget ble satt i drift i 1964. Vannet overføres fra inntaket i Veo til Smådalen via en fjelltunnel. Det overførte vannet går i et åpent tappeløp, som følger Svartholgrovi, fra utløpet av overføringstunnelen og fram til Smådalsvatni. Ved driving av overføringstunnelen ble det anlagt en steintipp ved tunnelutløpet i Smådalen.

Konsesjonsvilkårene for Veo-overføringen har vært gjenstand for revisjon, og reviderte vilkår ble vedtatt 28.10.2016. Det følger av de reviderte vilkårene at GLB skal utarbeide tiltaksplaner for opprensking og erosjonssikring av Svartholgrovi, samt for videre uttak og istandsetting av tunnelsteintipp i Smådalen.

Svartholgrovi

GLB har utarbeidet tiltaksplan for Svartholgrovi. Planen innebærer at det skal utføres opprensking og erosjonssikringstiltak langs Svartholgrovi på strekningen nedenfor tunnelutløpet og ned mot Smådalsvatni. Opprenskede masser fra tappeløpet skal benyttes til etablering av kantsikring. Stabilisering av sideterreng vil medføre jordholdige overskuddsmasser som planlegges plassert i nytt deponi i nærheten av eksisterende tunnelsteintipp. I tilfelle opprensking under gangbrua over Svartholgrovi ikke gir tilstrekkelig lysåpning, for å beskytte brua mot skader ved isgang, innebærer planen at landkarene på brua kan heves med ca. 0,5 m. Gjennomføring av arbeidene er nærmere beskrevet i tiltaksplan (pdf-fil nederst på siden).

Forutsatt godkjenning av tiltaksplan og budsjetter mv. er tiltakene i Svartholgrovi planlagt utført i perioden august – oktober 2018.

 Tunnelsteintipp

Tunnelstein er en ressurs for vedlikehold av vegnettet i området. Over tid vil uttak bidra til at tippen kan fjernes helt, samtidig som berørt terreng kan istandsettes permanent.  Uttaksplanen beskriver fremtidig uttak og knusing av ca. 20 000 m³, i to konsentrerte uttaksetapper, noe som utgjør drøyt halvparten av gjenværende masse i tippen. Prinsipper for etappevis tilbakeføring og revegetering av tippområdet er innarbeidet i planen. Gjennomføring av masseuttak og istandsetting av planområdet er nærmere beskrevet i uttaksplan (pdf-fil nederst på siden).

Når volumet som uttaksplanen angir er brukt, har GLB til hensikt å utarbeide en ny plan som angir uttak av de resterende steinmassene i tippen.

Det er fortsatt et mellomlager av knust masse på tippen. Neste konsentrerte uttak med knusing av masse vil bli utført etter behov, og trolig først i 2018 eller et av de påfølgende år.

Kommunal og offentlig saksbehandling

NVE er tilsynsmyndighet etter vassdragslovgivningen og GLB har søkt NVE om godkjenning av planer for tiltaket. NVEs saksbehandler er Arne Hamarsland, som kan kontaktes på telefon 09575 / 977 32 939 eller på e-post ath@nve.no.

I tillegg har GLB søkt Lom kommune om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra verneforskriften for Smådalsvatni naturreservat. Kommunens saksbehandler er Sander Sæltun, som kan kontaktes på telefon 474 63 218 eller på e-post sander.saelthun@lom.kommune.no.

GLB bistår gjerne med ytterligere informasjon, og våre kontaktpersoner i forbindelse med disse prosjektene er: Miljørådgiver Tore Sollibråten, tlf. 903 66 373, e-post: ts@glb.no. Prosjektleder Steinar Sørlie, tlf. 951 94 611, e-post: sts@glb.no.

 

 

 

 

Søknad Lom kommune

Søknad NVE

Uttaksplan

Veo-overføringen tiltaksplan

 

Velkommen til vår nye hjemmeside.

Denne er under bearbeidelse og mer informasjon, opplysninger og bilder vil bli tillagt siden etter hvert.

Dam Olstappen ble bygget i 1953 – 1955 i forbindelse med utbygging av Nedre Vinstra kraftverk. Gjeldende konsesjon for regulering av Olstappen er gitt ved kongelig resolusjon av 12. desember 2008. GLB vil nå oppgradere dammen i tråd med gjeldende krav til damsikkerhet.

Arbeidene innebærer blant annet å etablere et nytt flomløp i dammen med en ny segmentluke. Eksisterende segmentluke skal skiftes og de to lukehusene som betjener denne luken skal erstattes med et felles lukehus for begge segmentlukene. Dammens sektorluke skal forsterkes og overflatebehandles, og bunntappeluka skal overflatebehandles. I tillegg vil det bli gjort tiltak med heving og forsterking av betongmurer ved dammens høyre og venstre vederlag.

Arealbruken i prosjektet er begrenset og anleggsområdet vil være knyttet til arealer rundt dammen, og tilgjengelige rigg- og mellomlagringsområder i forlengelsen av arbeidsområdet ved dammen.

Anleggsperioden er planlagt i perioden 2016 – 2018 med tidligst oppstart i månedsskiftet november/ desember 2016, men det gjenstår fortsatt en del avklaringer før arbeidene kan starte opp. GLB gjør derfor oppmerksom på at anleggsperioden kan bli utsatt i inntil et år og at arbeidene i så tilfelle ikke avsluttes før i 2019.

For nærmere beskrivelse av arbeidene, vises det til egen plan for arealbruk, landskap og miljø (se PDF-filer nederst på siden).

NVE er tilsynsmyndighet etter vassdragslovgivningen og GLB har søkt NVE om godkjenning av planer for tiltaket. Eventuelle spørsmål om NVEs behandling kan rettes til Arne Hamarsland, saksbehandler ved NVE Region øst, på telefon 09575 / 977 32 939 eller på e-post ath@nve.no.

GLB må også innhente dispensasjon fra gjeldende kommunal arealplan, og derfor har GLB sendt dispensasjonssøknad til Nord-Fron kommune.

GLB bistår gjerne med ytterligere informasjon, og våre kontaktpersoner i forbindelse med disse prosjektene er:
Prosjektleder Steinar Sørlie, tlf. 951 94 611, e-post: sts@glb.no.
Miljørådgiver Tore Sollibråten, tlf. 903 66 373, e-post: ts@glb.no.

Dam Olstappen – dispensasjonssøknad Nord-Fron kommune

Dam Olstappen – søknad om godkjenning av plan for arealbruk landskap og miljø

Dam Olstappen – Miljø- og landskapsplan for ombygging 03.05.2016 inkl. vedlegg

 

GLB har fått tillatelse fra NVE til å fravike tappekurven for Øyeren i perioden 28. – 30. april, slik at påbegynt vedlikeholdsarbeid ved Fetsund Lenser kan fullføres.

Tillatelsen innebærer at det tappes inntil 630 m³/s fra Øyeren i perioden. Dette er 100 m³/s mer enn manøvreringsreglementet ordinært tillater og muliggjør at vannstanden kommer ned mot kote  99,60  slik Fetsund Lenser trenger.

I etterkant av mertappingen vil GLB tappe 100 m³/s mindre enn tappekurven tilsier i like mange dager slik  at fyllingskravet med vannstand på kote 101,14 innen medio mai kan overholdes.

 

Tillatelse til ny periode med midlertidig økt tapping fra Øyeren

GLB har fått tillatelse fra NVE til å fravike manøvreringsreglementets bestemmelser om slipp av minstevannføring fra Fundin til Einunna i en periode på inntil 4 døgn i april. Bakgrunnen for det reduserte minstevannføringsslippet er gjennomføring av inspeksjon av tappetunnel og luker ved dam Fundin.

I henhold til manøvreringsreglementet meddelt ved kgl.res. av 24. april 2015  skal det slippes minstevannføring på 300 l/s til enhver tid. I forbindelse med inspeksjonen blir tappingen redusert til 50 l/s i perioden 11. – 14. april.

Elvestrekningen som drar nytte av minstevannføringen går fra Fundin til Markbulimagasinet, og er ca. 24 km lang. Elva Mela fra Marsjø løper sammen med Einunna ved Meløyseter, ca. 6 km nedstrøms Fundin. Redusert minstevannføringsslipp fra Fundin vil bli kompensert med økt tapping fra Marsjø til Mela slik at vannføringsvariasjonene i Einunna nedstrøms samløpet med Mela blir begrenset mest mulig. Økt tapping fra Marsjø gjør at strekningen i Einunna som vil få redusert vannføring blir begrenset til partiet mellom Fundin og samløpet med Mela.

Reduksjonen fra 300 l/s til 50 l/s vil gjøres gradvis for å begrense stranding av fisk og bunndyr. Perioden med redusert tapping vil være så kort som mulig, og tappingen skal økes gradvis med en gang inspeksjonen er gjennomført. Restfeltet nedenfor dammen vil gi tilskudd til de 50 l/s som slippes fra dammen. Sammen med periodens begrensede varighet mener GLB at restvannføringen gjør at inspeksjonen ikke vil gi særlige negative effekter i vassdraget.

Tillatelse til redusert slipp av minstevannføring fra Fundin

Oppvandring i fisketrappene har blitt registrert årlig siden 1985. Fram til 2012 ble fisken fanget i en felle i trappa og manuelt registrert og sluppet ut på oversiden av dammen. I 2013 installerte GLB automatiske fisketellere som registrerer fisken uten å hindre oppvandringen. Fisken blir også videofilmet slik at det er mulig å bestemme art og om ørreten er vill eller settefisk (fettfinneklippet).

Tabellen nedenfor viser den kraftige økningen i oppvandring de siste tre årene:

	Storsjødammen		Høyegga
	Ørret	Harr	Ørret	Harr
Snitt 1985-2012	152	25	77	421
2013	363	7	229	138
2014	728	7	311	485
2015	799	13	557	1296

 

Det er trolig flere faktorer som har bidratt til økt oppvandring. Felles for både Storsjødammen og Høyegga, og kanskje den viktigste årsaken, er fjerning av den manuelle fella og installering av automatisk fisketeller. Det har gjort at fisken nå kan passere uhindret gjennom trappa. Tidligere kunne den bli stående opptil en uke i fella før den ble registrert, og mye fisk rømte trolig ut av fella og gikk ned igjen.

Spesielt for Storsjødammen: Ny manøvrering av damluker har gitt bedre attraksjon til trappa. I 2013 eksperimenterte vi med ulik lukemanøvrering. Det viste seg at i perioder med vannslipp over klappeluka nærmest trappeinngangen, økte fiskeoppgangen betydelig. I 2014 ble det derfor innarbeidet i driftsrutinen at det hele tiden skal slippes vann over klappeluka. Bruken av klappeluka gir også bedre nedvandringsmuligheter ved at det slippes overflatevann, noe som i neste omgang fører til økt oppvandring. Nye fiskeregler som reduserer beskatningen av stor villfisk, har trolig også bidratt til mer fisk i Renaelva som så søker opp i Storsjøen.

Spesielt for Høyegga: I 2015 ble vannføringen i tappeluka ved siden av fisketrappinngangen justert ned til et nivå som vi mente ville gjøre det lettere for fisken å finne inngangen. Dette har trolig hatt stor effekt, og viser at det med relativt enkle justeringer er mulig å oppnå store forbedringer.

I 2016 fortsetter arbeidet med å bedre oppvandringen i fisketrappene, bl.a. gjennom et stort forskningsprosjekt i samarbeid med landets ledende fiskeforskere.

Her er noen smakebiter av videoer fra trappene:

Høyegga

Storsjødammen1

Storsjødammen2