Glommens og Laagens Brukseierforening

  • Vannstander
    • Tabelloversikt
    • Andre vassdrag
  • Reguleringer
  • Usikker is
  • Om GLB
    • Kontakt oss
    • Eiere
    • Aktuelt
    • Årsrapporter
    • Lenker
    • Medlem*

Fornyelse og revisjon av reguleringskonsesjonene i Mesnavassdraget

Ved kgl. res av 24. mars 2017 fikk GLB fornyet tillatelse til regulering av fjellsjøene i Mesnavassdraget (Reinsvatnet, Mellsjøen og Kroksjøen) og reviderte vilkår for reguleringene av Sjusjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna og for overføringen av deler av Brummundas nedslagsfelt til Mesnavassdraget.

Konsesjonene som nå er fornyet og reviderte har tidligere vært gitt til Mesna kraftselskap.

Reinsvatnet, Mellsjøen og Kroksjøen. Fornyelsen av konsesjonen for fjellsjøene innebærer ingen endring i reguleringshøydene, men det er tatt inn bestemmelser om minstevannføringsslipp.

 

Innsjø

Minstevannføring

1.juni-1.september (l/sek)

Minstevannføring

resten av året (l/sek)

 

Reinsvatnet

Mellsjøen

Kroksjøen

 

100

120

150

 

50

60

70

Sjusjøen. Gjeldende fyllingsrestriksjon med sommervannstand på minimum HRV-0,75 m i perioden 15. juni til 15. september opprettholdes. I særlig vannfattige år kan vannstanden tappes inntil 75 cm under nedre grense for sommervannstand etter samtykke fra OED. Det pålegges ikke minstevannføringsslipp fra Sjusjøen.

Sør-Mesna. Gjeldende manøvreringsreglement gir tillatelse til senking av magasinvannstanden til HRV-1,75 m i perioden fra vårflommens slutt til 1. desember og ikke lavere enn til HRV–3,50 m før 1. februar. Vilkåret i gjeldende manøvreringsreglement om individuell varsling av grunneierne dersom vannstanden senkes lavere enn HRV – 0,75 cm før 1. desember, erstattes av krav om allmenn kunngjøring. Det pålegges ikke minstevannføringsslipp fra Sjusjøen.

Nord-Mesna. Revisjonen medførte ny bestemmelse om at vannstanden ikke skal overstige HRV–0,5 m i perioden 1. juni til 1. september uten at det er nødvendig for å unngå flom eller flomtap. Ny bestemmelse om minstevannføringsslipp fra Nord-Mesna krever slipp på minimum 1000 l/s i perioden 1. juni til 1. september og 600 l/s resten av året.

Overføringen fra Brummunda. Det overføres vann fra Brummundavassdraget til Sør-Mesna. Fra inntaket i Ljøsåa og Tomsbekken skal det slippes forbi 100 l/s hele året. I gammelt reglement kunne overføringen skje når vannføringen forbi brukene i Brummundas nedre del oversteg 800 l/s. Formålet med vannslippet etter nytt reglement er hensynet til miljø og fisk.

Alle vannføringsendringer skal skje gradvis og særlig bør endring fra Nord-Mesna foretas med myke overganger. Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring og vannstanden i oppstrøms reguleringsmagasin er på laveste tillatte nivå, skal hele tilsiget slippes forbi.

Konsesjonsavgifter. For den nye konsesjonen for fjellsjøene fastsettes avgiftssats på 8 kr pr nat.hk til staten og 24 kr per nat.hk til kommuner/fylkeskommuner. For de reviderte konsesjonene videreføres de opprinnelige satsene for konsesjonsavgifter.

Fond. Det skal betales inn 50 000 kr årlig til fond for fremme av vilt, fisk og friluftsliv fordelt likt mellom Lillehammer kommune og Ringsaker kommune. Det skal i tillegg betales et engangsbeløp i sektoravgift for kulturminnevern beregnet ut fra energiinnholdet i reguleringsmagasinene (GWh) og egne satser for hhv. fornyelse og revisjon av vilkår.

En foreløpig beregning tilsier at sektoravgiften for kulturminnevern vil utgjøre 1,107 mill. kr (2016-kroner).

Standardvilkår for naturforvaltning, forurensning og terskler. Innføring av standardvilkår på disse temaene gir forvaltningen hjemler for eventuelle framtidige pålegg dersom dette skulle vise seg nødvendig.

For mer detaljert informasjon om saken se dokumentene «Departementets bemerkninger» og «Vilkår for tillatelsen»

Departementets bemerkninger

Vilkår for tillatelsen

Mellsjøen Mesnavassdraget
Mellsjøen

 

 

Tiltaksplaner for anlegg i Smådalen i Lom kommune. Veo-overføringen.

Overføringen av Veo vassdraget til Tesse vassdraget ble satt i drift i 1964. Vannet overføres fra inntaket i Veo til Smådalen via en fjelltunnel. Det overførte vannet går i et åpent tappeløp, som følger Svartholgrovi, fra utløpet av overføringstunnelen og fram til Smådalsvatni. Ved driving av overføringstunnelen ble det anlagt en steintipp ved tunnelutløpet i Smådalen.

svartholgrovi

Konsesjonsvilkårene for Veo-overføringen har vært gjenstand for revisjon, og reviderte vilkår ble vedtatt 28.10.2016. Det følger av de reviderte vilkårene at GLB skal utarbeide tiltaksplaner for opprensking og erosjonssikring av Svartholgrovi, samt for videre uttak og istandsetting av tunnelsteintipp i Smådalen.

Svartholgrovi

GLB har utarbeidet tiltaksplan for Svartholgrovi. Planen innebærer at det skal utføres opprensking og erosjonssikringstiltak langs Svartholgrovi på strekningen nedenfor tunnelutløpet og ned mot Smådalsvatni. Opprenskede masser fra tappeløpet skal benyttes til etablering av kantsikring. Stabilisering av sideterreng vil medføre jordholdige overskuddsmasser som planlegges plassert i nytt deponi i nærheten av eksisterende tunnelsteintipp. I tilfelle opprensking under gangbrua over Svartholgrovi ikke gir tilstrekkelig lysåpning, for å beskytte brua mot skader ved isgang, innebærer planen at landkarene på brua kan heves med ca. 0,5 m. Gjennomføring av arbeidene er nærmere beskrevet i tiltaksplan (pdf-fil nederst på siden).

Forutsatt godkjenning av tiltaksplan og budsjetter mv. er tiltakene i Svartholgrovi planlagt utført i perioden august – oktober 2018.

 Tunnelsteintipp

Tunnelstein er en ressurs for vedlikehold av vegnettet i området. Over tid vil uttak bidra til at tippen kan fjernes helt, samtidig som berørt terreng kan istandsettes permanent.  Uttaksplanen beskriver fremtidig uttak og knusing av ca. 20 000 m3, i to konsentrerte uttaksetapper, noe som utgjør drøyt halvparten av gjenværende masse i tippen. Prinsipper for etappevis tilbakeføring og revegetering av tippområdet er innarbeidet i planen. Gjennomføring av masseuttak og istandsetting av planområdet er nærmere beskrevet i uttaksplan (pdf-fil nederst på siden).

Når volumet som uttaksplanen angir er brukt, har GLB til hensikt å utarbeide en ny plan som angir uttak av de resterende steinmassene i tippen.

Det er fortsatt et mellomlager av knust masse på tippen. Neste konsentrerte uttak med knusing av masse vil bli utført etter behov, og trolig først i 2018 eller et av de påfølgende år.

Kommunal og offentlig saksbehandling

NVE er tilsynsmyndighet etter vassdragslovgivningen og GLB har søkt NVE om godkjenning av planer for tiltaket. NVEs saksbehandler er Arne Hamarsland, som kan kontaktes på telefon 09575 / 977 32 939 eller på e-post ath@nve.no.

I tillegg har GLB søkt Lom kommune om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra verneforskriften for Smådalsvatni naturreservat. Kommunens saksbehandler er Sander Sæltun, som kan kontaktes på telefon 474 63 218 eller på e-post sander.saelthun@lom.kommune.no.

GLB bistår gjerne med ytterligere informasjon, og våre kontaktpersoner i forbindelse med disse prosjektene er: Miljørådgiver Tore Sollibråten, tlf. 903 66 373, e-post: ts@glb.no. Prosjektleder Steinar Sørlie, tlf. 951 94 611, e-post: sts@glb.no.

tipp_montasje_bilder_smadalen

 

 

 

 

Søknad Lom kommune

Søknad NVE

Uttaksplan

Veo-overføringen tiltaksplan

 

Ny hjemmeside

Velkommen til vår nye hjemmeside.

Denne er under bearbeidelse og mer informasjon, opplysninger og bilder vil bli tillagt siden etter hvert.

Anleggsarbeid ved dam Olstappen

OlstappenDam Olstappen ble bygget i 1953 – 1955 i forbindelse med utbygging av Nedre Vinstra kraftverk. Gjeldende konsesjon for regulering av Olstappen er gitt ved kongelig resolusjon av 12. desember 2008. GLB vil nå oppgradere dammen i tråd med gjeldende krav til damsikkerhet.

Arbeidene innebærer blant annet å etablere et nytt flomløp i dammen med en ny segmentluke. Eksisterende segmentluke skal skiftes og de to lukehusene som betjener denne luken skal erstattes med et felles lukehus for begge segmentlukene. Dammens sektorluke skal forsterkes og overflatebehandles, og bunntappeluka skal overflatebehandles. I tillegg vil det bli gjort tiltak med heving og forsterking av betongmurer ved dammens høyre og venstre vederlag.

Arealbruken i prosjektet er begrenset og anleggsområdet vil være knyttet til arealer rundt dammen, og tilgjengelige rigg- og mellomlagringsområder i forlengelsen av arbeidsområdet ved dammen.

Anleggsperioden er planlagt i perioden 2016 – 2018 med tidligst oppstart i månedsskiftet november/ desember 2016, men det gjenstår fortsatt en del avklaringer før arbeidene kan starte opp. GLB gjør derfor oppmerksom på at anleggsperioden kan bli utsatt i inntil et år og at arbeidene i så tilfelle ikke avsluttes før i 2019.

For nærmere beskrivelse av arbeidene, vises det til egen plan for arealbruk, landskap og miljø (se PDF-filer nederst på siden).

NVE er tilsynsmyndighet etter vassdragslovgivningen og GLB har søkt NVE om godkjenning av planer for tiltaket. Eventuelle spørsmål om NVEs behandling kan rettes til Arne Hamarsland, saksbehandler ved NVE Region øst, på telefon 09575 / 977 32 939 eller på e-post ath@nve.no.

3D-figur – damGLB må også innhente dispensasjon fra gjeldende kommunal arealplan, og derfor har GLB sendt dispensasjonssøknad til Nord-Fron kommune.

GLB bistår gjerne med ytterligere informasjon, og våre kontaktpersoner i forbindelse med disse prosjektene er:
Prosjektleder Steinar Sørlie, tlf. 951 94 611, e-post: sts@glb.no.
Miljørådgiver Tore Sollibråten, tlf. 903 66 373, e-post: ts@glb.no.

PDFDam Olstappen – dispensasjonssøknad Nord-Fron kommune

PDFDam Olstappen – søknad om godkjenning av plan for arealbruk landskap og miljø

PDFDam Olstappen – Miljø- og landskapsplan for ombygging 03.05.2016 inkl. vedlegg

 

Midlertidig økt tapping fra Øyeren

(Foto: Fetsund Lenser)
(Foto: Fetsund Lenser)

GLB har fått tillatelse fra NVE til å fravike tappekurven for Øyeren i perioden 28. – 30. april, slik at påbegynt vedlikeholdsarbeid ved Fetsund Lenser kan fullføres.

Tillatelsen innebærer at det tappes inntil 630 m³/s fra Øyeren i perioden. Dette er 100 m3/s mer enn manøvreringsreglementet ordinært tillater og muliggjør at vannstanden kommer ned mot kote  99,60  slik Fetsund Lenser trenger.

I etterkant av mertappingen vil GLB tappe 100 m³/s mindre enn tappekurven tilsier i like mange dager slik  at fyllingskravet med vannstand på kote 101,14 innen medio mai kan overholdes.

 

PDFTillatelse til ny periode med midlertidig økt tapping fra Øyeren

Midlertidig redusert minstevannføringsslipp fra dam Fundin til Einunna

Bildet: Før tunnelinspeksjonen kan gjennomføres må det settes bjelkestengsel ved innløpet til tappetunnelen i reguleringssona oppstrøms dammen. Det må ryddes unna snø og is før bjelkestengselet kan settes. Bildet er tatt i forbindelse med en tidligere inspeksjon.
Bildet: Før tunnelinspeksjonen kan gjennomføres må det settes bjelkestengsel ved innløpet til tappetunnelen i reguleringssona oppstrøms dammen. Det må ryddes unna snø og is før bjelkestengselet kan settes. Bildet er tatt i forbindelse med en tidligere inspeksjon.

GLB har fått tillatelse fra NVE til å fravike manøvreringsreglementets bestemmelser om slipp av minstevannføring fra Fundin til Einunna i en periode på inntil 4 døgn i april. Bakgrunnen for det reduserte minstevannføringsslippet er gjennomføring av inspeksjon av tappetunnel og luker ved dam Fundin.

I henhold til manøvreringsreglementet meddelt ved kgl.res. av 24. april 2015  skal det slippes minstevannføring på 300 l/s til enhver tid. I forbindelse med inspeksjonen blir tappingen redusert til 50 l/s i perioden 11. – 14. april.

Elvestrekningen som drar nytte av minstevannføringen går fra Fundin til Markbulimagasinet, og er ca. 24 km lang. Elva Mela fra Marsjø løper sammen med Einunna ved Meløyseter, ca. 6 km nedstrøms Fundin. Redusert minstevannføringsslipp fra Fundin vil bli kompensert med økt tapping fra Marsjø til Mela slik at vannføringsvariasjonene i Einunna nedstrøms samløpet med Mela blir begrenset mest mulig. Økt tapping fra Marsjø gjør at strekningen i Einunna som vil få redusert vannføring blir begrenset til partiet mellom Fundin og samløpet med Mela.

Reduksjonen fra 300 l/s til 50 l/s vil gjøres gradvis for å begrense stranding av fisk og bunndyr. Perioden med redusert tapping vil være så kort som mulig, og tappingen skal økes gradvis med en gang inspeksjonen er gjennomført. Restfeltet nedenfor dammen vil gi tilskudd til de 50 l/s som slippes fra dammen. Sammen med periodens begrensede varighet mener GLB at restvannføringen gjør at inspeksjonen ikke vil gi særlige negative effekter i vassdraget.

PDFTillatelse til redusert slipp av minstevannføring fra Fundin

Rekordoppgang av ørret i Høyegga og Storsjødammen i 2015

Fisketrapp i dam Høyegga. (Foto: Trond Taugbøl, GLB)
Fisketrapp i dam Høyegga. (Foto: Trond Taugbøl, GLB)

Oppvandring i fisketrappene har blitt registrert årlig siden 1985. Fram til 2012 ble fisken fanget i en felle i trappa og manuelt registrert og sluppet ut på oversiden av dammen. I 2013 installerte GLB automatiske fisketellere som registrerer fisken uten å hindre oppvandringen. Fisken blir også videofilmet slik at det er mulig å bestemme art og om ørreten er vill eller settefisk (fettfinneklippet).

Tabellen nedenfor viser den kraftige økningen i oppvandring de siste tre årene:

Storsjødammen

Høyegga

Ørret

Harr

Ørret

Harr

Snitt 1985-2012

152

25

77

421

2013

363

7

229

138

2014

728

7

311

485

2015

799

13

557

1296

 

Det er trolig flere faktorer som har bidratt til økt oppvandring. Felles for både Storsjødammen og Høyegga, og kanskje den viktigste årsaken, er fjerning av den manuelle fella og installering av automatisk fisketeller. Det har gjort at fisken nå kan passere uhindret gjennom trappa. Tidligere kunne den bli stående opptil en uke i fella før den ble registrert, og mye fisk rømte trolig ut av fella og gikk ned igjen.

Spesielt for Storsjødammen: Ny manøvrering av damluker har gitt bedre attraksjon til trappa. I 2013 eksperimenterte vi med ulik lukemanøvrering. Det viste seg at i perioder med vannslipp over klappeluka nærmest trappeinngangen, økte fiskeoppgangen betydelig. I 2014 ble det derfor innarbeidet i driftsrutinen at det hele tiden skal slippes vann over klappeluka. Bruken av klappeluka gir også bedre nedvandringsmuligheter ved at det slippes overflatevann, noe som i neste omgang fører til økt oppvandring. Nye fiskeregler som reduserer beskatningen av stor villfisk, har trolig også bidratt til mer fisk i Renaelva som så søker opp i Storsjøen.

Spesielt for Høyegga: I 2015 ble vannføringen i tappeluka ved siden av fisketrappinngangen justert ned til et nivå som vi mente ville gjøre det lettere for fisken å finne inngangen. Dette har trolig hatt stor effekt, og viser at det med relativt enkle justeringer er mulig å oppnå store forbedringer.

I 2016 fortsetter arbeidet med å bedre oppvandringen i fisketrappene, bl.a. gjennom et stort forskningsprosjekt i samarbeid med landets ledende fiskeforskere.

Her er noen smakebiter av videoer fra trappene:

Høyegga

Storsjødammen1

Storsjødammen2

  • « Forrige side
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4

Siste nytt

  • Stort tilsig
  • Fulle magasiner
  • God magasinfylling før vinteren
  • Vannstander
  • Reguleringer
  • Om oss

GLB © 2023 · Designet og utviklet av Dyplink AS – www.dyplink.no