Aktuelt

På bakgrunn av GLBs søknad 13. mai 2025, gir NVE tillatelse til å redusere vannføringen ut fra Mjøsa i perioden 16. til 23. mai.

Med lite snø i nedbørfeltet og tørr værprognose er det dårlige utsikter for fylling av Mjøsa til vannstand 121,2 meter, som kreves for bruk av de fleste vanningsanlegg rundt Mjøsa. Med reglementær tapping fra Mjøsa oppnås denne vannstanden først helt i slutten av mai. Tillatelsen fra NVE innebærer at tappingen fra Mjøsa kan reduseres med ca. 35 prosent, og vannstand 121,2 meter vil da oppnås 8-10 dager tidligere. Det gis også tillatelse til å tappe noe redusert etter 23. mai hvis vannstanden skulle synke ned mot 121,2 meter igjen. Nivået på tappereduksjonen tar også hensyn til at vannføringen i Glomma nedstrøms Mjøsa ikke skal bli for liten.Landbruket er i stor grad avhengig av vanningsanlegg som henter vann fra Mjøsa, og det anses derfor som kritisk for produksjonen at vanningsanleggene kan brukes så snart som mulig. NVE understreker at dette er en ekstraordinær situasjon som ikke uten videre kan overføres til andre saker.

Med lite regn vil vannstanden bli betydelig under normal sommervannstand i Sør-Mesna sommeren 2025.

På grunn av omfattende arbeid med bygging av ny dam Sør-Mesna, ble vannstanden senket så mye som mulig før vårflommen for å unngå problemer med høy vannstand i byggeperioden. Små snømengder og lite nedbør i april og mai har før til at vannstanden i Sør-Mesna ble liggende uvanlig lavt etter at vårflommen var ferdig. Med mindre det kommer betydelig regn, vil vannstanden bli liggende lavt også ut mai og gjennom det meste av sommeren, selv om den vil stige noe. Det har ikke vært tappet fra Sør-Mesna siden 20. mars, og det skal heller ikke tappes før vannstanden er oppe på nivå 75 cm under høyeste tillatte vannstand (521,55 m). Vannstand per 12. mai er 518,20 m.

Ta kontakt med GLBs vassdragsvakt på telefon 951 82 022 eller e-post vakt@glb.no  for informasjon om vannstanden i Sør-Mesna.

Hafslund kraft erstatter dam Sør-Mesna med en ny dam. Arbeidet vil pågå ut 2025.

Etter en vinter med mye tilsig startet våren tidlig, og mye av snøen i Glommas nedbørfelt smeltet i april. I slutten av april var det lite snø igjen under 1000 moh, bortsett fra lengst nord i vassdraget, der snøgrensen lå noe lavere.

Mildvær og noe regn førte til en uvanlig tidlig flomtopp i Glomma i år. Ved Elverum kulminerte vannføringen 19. april på nivå rett under 900 m³/s, som er godt under middelflommen. I nedre Glomma, ved Solbergfoss, kom flomtoppen på 1025 m³/s noe senere, 22. april. Etter det har vannføringen vært synkende. Vannføringen vil stige igjen når snøen i høyfjellet smelter utover i mai, men med mindre det kommer mye regn, har årets flomtopp allerede passert i Glomma oppstrøms samløpet med Vorma. I nedre Glomma er det ikke usannsynlig at flommen blir noe større enn 1025 m³/s når Mjøsa er fylt ut på sommeren, og bidraget derfra øker.

I Gudbrandsdalslågen, som har et høyereliggende nedbørfelt enn Glomma, er det fortsatt betydelige snømengder igjen i fjellet, og vårflommen har ennå ikke kommet skikkelig i gang. Snømengdene er likevel betydelig mindre enn normalt, og vårflommen forventes ikke å bli spesielt stor hvis det ikke kommer mye regn.

Det store vintertilsiget og de moderate snømengdene har ført til at mange magasiner ikke ble tømt denne våren. Total fyllingsgrad for reguleringsmagasinene i Glommavassdraget var på sitt laveste i begynnelsen av april, da magasinprosenten var på ca 25 %. Vi må tilbake til den milde vinteren 1990 for å finne en tilsvarende situasjon. Normalt er total magasinprosent mellom 5 og 15 % når den er på sitt laveste om våren.

Det er mye interesse knyttet til vannstanden i Mjøsa, og med den tidlige våren har vannstanden steget til 121,1 m (70 cm høyere enn normalen) i slutten av april. Fyllingsutsiktene er likevel relativt dårlig på grunn av snøforholdene. For å komme opp til normal vannstand mot slutten av mai (122,4 m) vil det kreves en del regn. Med tørt vær i mai vil vannstanden stige sakte, og ligge en del under normalen l slutten av måneden.

Bildene under illustrerer snømengdene ved Storåsen (860 moh) øst for Lillehammer ved normale snømengder 16. april 2024 (det første bildet), og med 50 prosent av normalen 7. april 2025 (det andre bildet).

Vinteren 2024-25 har hatt stort tilsig for årstiden. For månedene fra desember til mars har tilsiget vært i gjennomsnitt 50 prosent over normalen (1995-2024). Gjentagende mildvær og regn har gitt tilsigsøkning, også i områder hvor det vanligvis er stabilt lite tilsig gjennom vinteren.

I øvre del av Gudbrandsdalslågen, og i Ottaelva, har det i vintermånedene fra desember til mars vært fire tilfeller med uvanlig stor vannvannføring for årstiden. I Gudbrandsdalslågen ved Rosten ligger vintervannføringen normalt rundt 5 – 10 m³/s, og i Ottaelva ved Lalm normalt rundt 50 m³/s. Denne vinteren har det være fire omganger med vannføringer over henholdsvis 20 m³/s ved Rosten og 90 m³/s ved Lalm. Så store vintervannføringer har vært oppnådd bare fire ganger på disse målestedene de siste hundre årene før denne vinteren.

Mye av snøen som skulle bidratt til vårflommen er allerede smeltet i slutten av mars, og snøforholdene tilsier liten sannsynlighet for en større smelteflom i 2025. Det må mye nedbør til for at det skal bli en stor flom i hovedvassdraget denne våren. I lavereliggende sideelver, som Flisa, ser det ut til at årets vårflom ble unnagjort i begynnelsen av mars. Det er en måned tidligere enn normalen, og bidraget herfra blir lite når smelteflommen starter for alvor i hovedvassdraget.

Bortsett fra i de nordligste områdene, er det betydelig mindre snø enn normalt i Glommas nedbørfelt. Sør for Mjøsa er det per 25. mars nærmest snøfritt.

Bildet viser snøforholdene under snøtaksering 21. mars i Veodalen, øst i Jotunheimen på 1200 meters høyde.

I likhet med 2023 fikk 2024 uvanlig mye vann. Med en gjennomsnittlig vannføring i Glomma ved Solbergfoss på 972 m³/s, legger 2024 seg på tredje plass i årrekken 1902-2024, bak 1927 (1012 m³/s) og 2023 (995 m³/s). Som i 2023 var det sommer- og høsttilsiget som bidro mest til at årsvannføringen ble så mye større (ca. 40 prosent) enn normalen.

Fra og med mars til og med november fikk alle månedene større vannføring enn månedsnormalen. September var den måneden som hadde den største vannføringen, med et månedssnitt på 1634 m³/s. Dette er drøyt 2,5 ganger normalvannføringen for september.

Fra og med 13. juli og ut september ble det tappet vann forbi Solbergfoss kraftverk i 66 dager til tross for fullt tilgjengelig kraftverk, i en periode som vanligvis er tørr.

Fra 9. til 10. september kom det mye regn over hele Glommas nedbørfelt. Over store områder kom det mer enn 40 millimeter, og på GLB og met.no sine målestasjoner varierte nedbørmengdene mellom 20 og 80 millimeter. Mest regn fikk stasjonene Flisa (77 millimeter) og Venabu (73 millimeter). Etter mye regn i hele sommer var reguleringsmagasinene godt fylt opp, og naturlig grunnvannstand var høy, da regnet kom 9. september.

Nedbørkart for døgnet 9.-10. september er vist i figuren under fra SeNorge.no

Nedbørepisoden minner mye om fjorårets ekstremvær «Hans», som også dekket hele Glommavassdraget. Under «Hans» regnet det imidlertid i to dager i strekk, mens årets regnepisode varte i ett døgn og førte heldigvis til en vesentlig mindre flom enn «Hans».

Likevel ble flommen uvanlig stor for årstiden. I Glomma ved Elverum kulminerte flommen 11. september på 1335 m³/s. Dette er litt under nivå for middelflom, men likevel den største høstflommen siden 1987, utenom «Hans» (ca. 2200 m³/s).

På Losna i Lågen kulminerte flommen 11. september på 1230 m³/s. Det er litt under nivå for middelflom, men likevel den største høstflommen siden 1951, utenom oktoberflommen i 2018 (ca. 1500 m³/s) og «Hans» (ca. 2950 m³/s).

I nedre Glomma ved Solbergfoss kraftverk kulminerte flommen 14. september på 2425 m³/s. Det er litt over nivå for middelflom og den største høstflommen siden 1988, utenom «Hans» (3170 m³/s).

På grunn av fare for vannstand over 123,69 meter i Mjøsa (6,00 m lokal høyde), ble det åpnet for full tapping i Svanfoss. Vannstanden kulminerte 14. september på vannstand 123,73 m. Utenom «Hans», som kulminerte på 125,14 meter, må vi helt tilbake til 1987 for å finne en vesentlig høyere høstflom. Årene 1988, 2011 og 2020 hadde imidlertid høstflommer omtrent på samme nivå som årets septemberflom.

I nedre Glomma ved Solbergfoss kraftverk kulminerte flommen 14. september på 2425 m³/s. Bildet er tatt under flommen som følge av ekstremværet «Hans» i 2023.