Nyheter

Både januar og februar har hatt mye tilsig i deler av Glommavassdraget. Dette gjelder øvre Glomma, Lågen oppstrøms samløp med Otta, og Otta.

I øvre Glomma, oppstrøms Høyegga/Rendalsoverføringen, har tilsiget i januar og februar vært ca. 60 prosent over normalen (1991-2021). I Lågen, oppstrøms samløpet med Otta, har tilsiget vært ca. 70 prosent over normalen. Otta har hatt ca. 80 prosent mer enn normalt tilsig i januar og februar.

I januar var tilsiget spesielt høyt. I Otta har januartilsiget aldri vært høyere siden observasjonene startet i 1915. I øvre Glomma har det ikke vært høyere siden 1989.

Årsaken til det høye tilsiget er mye nedbør, høy grunnvannstand og relativt mildt vær. Selv om det generelt har vært lite nedbør på Østlandet denne vinteren, er randområdene nord og vest i Glommas nedbørfelt påvirket av de store nedbørmengdene som har kommet på Vestlandet og i Trøndelag. I januar var månedsnedbøren 200-300 prosent av normalen i disse områdene. Grunnvannsmagasinet i øvre Glomma fikk et godt påfyll med mildvær og regn rett før jul, og har deretter ligget høyt og bidratt til å holde tilsiget oppe. I øvre Otta er det først og fremst ekstremværet «Gyda» 12.- 13. januar som førte til stort tilsig og påfyll til grunnvannet, og som igjen bidro til tilsig utover vinteren. Selv om «Gyda» ikke førte til flom i våre områder, ble vintertilsiget likevel høyt. 13. januar var døgntilsiget i Otta 87 m³/s. Det er det høyeste observerte døgntilsiget i vintermånedene desember, januar og februar. Normalt er tilsiget ca. 15 m³/s på denne tiden av året.

Det høye vintertilsiget har gitt noe mindre press på magasintappingen. Totalt magasin nivå, som lå på ca. 75 prosent av normalen ved årsskiftet, var ved utgangen av februar ca. 90 prosent av normalen.

Den milde vinteren står i sterk kontrast til fjoråret, da temperaturen lå 10 grader under normalen det meste av januar og februar. Bildet er tatt 20. januar i år og er fra Marlo bru i Skjåk. Her har det vært lite is i vinter. I fjor lå det et heldekkende tykt islag på samme tid.
Foto: Are Flatmo.

 

Vintertapping fra reguleringsmagasinene Raudalsvatn, Breidalsvatn og Aursjo medfører år om annet kjøving og ising over dyrket mark der Ottaelva passerer Marlo-distriktet i Skjåk.

Erstatning for skader som følge av kjøving ble avgjort i vassdragsskjønn i 1955 og 1956. I skjønnene er det lagt til grunn en spesiell kjøvingsgrense, som er en grense i terrenget der kjøving må regnes å kunne forkomme.

Kjøvingsgrensen ved Marlo ble merket i terrenget første gang i 1955, og merkingen har senere blitt fornyet. Frem til nå har kjøvingsgrensen bare vært fremstilt på kartmateriale fra 1950-tallet. I 2021 ble de nedsatte kjøvingsmerkenes posisjon målt inn og kjøvingsgrensen har senere blitt inntegnet på oppdatert kartgrunnlag.

Arbeidet med overføring av kjøvingsgrensen til dagens kartgrunnlag er nærmere beskrevet i rapporten Vassdragsreguleringer i Otta – kartfesting av kjøvingsgrense ved Marlo i Skjåk. Eiendomskart med inntegnet kjøvingsgrense for den enkelte eiendom finnes i to separate vedlegg for henholdsvis baksiden og solsiden ved Marlo: Eiendomskart for baksiden og eiendomskart for solsiden.

Et av målene med kartleggingen har vært å bidra til en felles forståelse om hvor kjøvingsgrensen går i terrenget. GLB har derfor sendt en orientering om det utførte kartleggingsarbeidet til aktuelle grunneiere.

Kjøvingsgrensen er merket i terrenget.

Etter den tørre perioden i august og september, der flere magasiner ble tappet betydelig lenger ned enn normalt, førte høstflommen i begynnelsen av oktober til rask fylling til normalt magasinnivå. Totaltilsiget i vassdraget 5. oktober er det største observerte høsttilsiget (2549 m3/s) siden september 2011. Enkelte sideelver til Glomma, som Atna og Nøra, har ikke hatt større høstflom siden oktober 1987.

Tilsiget til Osensjøen 3. oktober (249 m3/s) var også det største høsttilsiget siden oktober 1987, og bidro til at Osensjøen raskt ble fylt til normalvannstand. Ved høstflommer må det normalt flomtappes forbi Osa kraftverk for å holde vannstanden i Osensjøen under høyeste regulerte vannstand (HRV). På grunn av den gode nedtappingen i forkant av årets høstflom, kunne flomvannet brukes til å fylle Osensjøen istedenfor å bli flomtappet.

Fra Østre Æra har det vært overført vann til Osensjøen i hele høst. Dette gir økt produksjon i Osa kraftverk. I perioden 2.-4. oktober var det full overføring, 5,5 m³/s. Foto: Frederik Staff Edin.

I oktober og mesteparten av november var det mildt vær og jevnt over mye tilsig. Rundt 26. november snudde været, og temperaturen sank med ca. 10 grader. Det ble raskt isproduksjon i øvre deler av vassdraget med temperaturer rundt minus 25 grader. Bunnisen i Glomma ga hevet vannstand i elva, og enkelte steder, som ved Os i Østerdalen, ble det mindre oversvømmelser til tross for liten vannføring i Glomma.

Det ble dannet mye bunnis i Glomma ved Tolga i kuldeperioden 26. november – 8 desember. Foto: Vidar Moholt, REN Røros.

Totaltilsiget i Glommavassdraget har ligget under normalen i hele juli og august. Nederst i Glomma, og Lågen og Otta med sideelver, er tilsiget i begynnelsen av september nær et minimum av det som er observert på samme årstid siste 30 år. I øvre deler av Glomma er tilsiget noe større, men mindre enn normalt for årstiden.

Det tørre været, i kombinasjon med stort behov for kraftproduksjon, har ført til at de fleste reguleringsmagasinene er tappet noe mer enn normalt på denne tiden. På grunn av pålagt sommervannstand for flere magasiner, er likevel vannstanden relativt høy ut fra tilsigssituasjonen. I de fleste magasinene opphører disse restriksjonene i løpet av august, eller begynnelsen av september. Med fortsatt tørt vær, lite tilsig og stort behov for kraftproduksjon, vil magasinene sannsynligvis bli tappet videre ned utover i september.

Bildet
Reinsvatn øst for Lillehammer har den laveste vannstanden siden 1976 på denne årstiden, og 60 cm lavere lavere enn normalt.

Vårflommen både i Lågen oppstrøms Mjøsa og i Glomma ser ut til å ha nådd høyeste nivå denne våren. Mjøsa har svakt stigende tendens og kulminerer om få dager. Øyeren har kulminert og synker.

Årets vårflom har hatt en svært gunstig utvikling i både Glomma og Lågen med lite regn og god snøsmelting. Dette har gitt tilsig på jevnt høyt nivå uten store flomtopper. Flommen har kulminasjon på lavt nivå, middelflom eller lavere, i hele vassdraget.

Flommen i Lågen oppstrøms Mjøsa kulminerte første gang 18. mai med vannføring 934 m³/s ved Losna, som er den minste vårflommen siden 2009 og langt under middelflom. Litt ut i juni førte varme og snøsmelting i fjellet til ny vannføringsøkning til et nivå mellom 800-900 m³/s fra 3. juni til 10. juni.  Vannføringen vil uten uforutsette værhendelser synke framover. Dette medfører at Mjøsa i løpet av få dager vil kulminere på en vannstand rundt 123,1 m, som er 15 cm over HRV og 40 cm under middelflom. Det er fortsatt noe snø i høyfjellet, men med stor sannsynlighet ikke nok til å kunne bidra til ny flomsituasjon på nivået med det som har vært.

I Glomma oppstrøms samløpet med Vorma kulminerte vårflommen 20. mai nær middelflom, og vannføringen i elven er nede på normal vannføring. Snøsmeltingen i hele Glommas nedbørfelt er så å si unnagjort.

På grunn av omfattende arbeider i Mesna kraftverk fra slutten av august og fram mot desember vil vannstanden i Nord-Mesna i Ringsaker og Lillehammer kommune holdes relativt lav gjennom sommeren. Dette blir gjort for å sikre god dempning i magasinet før kraftverket blir utilgjengelig for tapping, og vannet må tappes i Mesnaelva fra Kroken og ned gjennom Lillehammer.

Høsten 2020 ble første del av rehabiliteringen av Mesna kraftverk gjennomført, og prosjektet skal sluttføres i løpet av høsten 2021. Erfaringer fra høsten 2020 viste at en god dempning i Nord-Mesna før kraftverket ble utilgjengelig var avgjørende for å håndtere det store høsttilsiget på en forsvarlig måte. Derfor senkes vannstanden i Nord-Mesna en del i sommer inn mot slutten av august.

Vannstanden per 9. juni er ca. 516,5 meter og forventes å stige noe, men ikke vesentlig over 517 meter (normal sommervannstand i juli er 518 – 518, 5 meter). Litt ut i august tas det sikte på en gradvis senkning av vannstanden ned mot 515,5 meter i slutten av august.

Når rehabiliteringen av Mesna kraftverk er ferdig, vil dette markere slutten på flere store og nødvendige jobber som har påvirket vannstanden i Nord-Mesna de siste fire årene. Hensynet til rehabiliteringen av dam Nord-Mesna sommeren 2017, og dam Kroken sommeren 2018, medførte lav sommervannstand disse årene. I tillegg var det lav vannstand sommeren 2020, og forventes lav vannstand sommeren 2021, på grunn av rehabiliteringen av Mesna kraftverk. Til sammen sikrer disse oppgraderingene en fortsatt forsvarlig drift av Mesna kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg. Det vil ikke være behov for tilsvarende oppgraderinger på mange år framover.

Vannstanden i Nord-Mesna holdes lav i sommer.