Nyheter

Vinteren 2024-25 har hatt stort tilsig for årstiden. For månedene fra desember til mars har tilsiget vært i gjennomsnitt 50 prosent over normalen (1995-2024). Gjentagende mildvær og regn har gitt tilsigsøkning, også i områder hvor det vanligvis er stabilt lite tilsig gjennom vinteren.

I øvre del av Gudbrandsdalslågen, og i Ottaelva, har det i vintermånedene fra desember til mars vært fire tilfeller med uvanlig stor vannvannføring for årstiden. I Gudbrandsdalslågen ved Rosten ligger vintervannføringen normalt rundt 5 – 10 m³/s, og i Ottaelva ved Lalm normalt rundt 50 m³/s. Denne vinteren har det være fire omganger med vannføringer over henholdsvis 20 m³/s ved Rosten og 90 m³/s ved Lalm. Så store vintervannføringer har vært oppnådd bare fire ganger på disse målestedene de siste hundre årene før denne vinteren.

Mye av snøen som skulle bidratt til vårflommen er allerede smeltet i slutten av mars, og snøforholdene tilsier liten sannsynlighet for en større smelteflom i 2025. Det må mye nedbør til for at det skal bli en stor flom i hovedvassdraget denne våren. I lavereliggende sideelver, som Flisa, ser det ut til at årets vårflom ble unnagjort i begynnelsen av mars. Det er en måned tidligere enn normalen, og bidraget herfra blir lite når smelteflommen starter for alvor i hovedvassdraget.

Bortsett fra i de nordligste områdene, er det betydelig mindre snø enn normalt i Glommas nedbørfelt. Sør for Mjøsa er det per 25. mars nærmest snøfritt.

Bildet viser snøforholdene under snøtaksering 21. mars i Veodalen, øst i Jotunheimen på 1200 meters høyde.

I likhet med 2023 fikk 2024 uvanlig mye vann. Med en gjennomsnittlig vannføring i Glomma ved Solbergfoss på 972 m³/s, legger 2024 seg på tredje plass i årrekken 1902-2024, bak 1927 (1012 m³/s) og 2023 (995 m³/s). Som i 2023 var det sommer- og høsttilsiget som bidro mest til at årsvannføringen ble så mye større (ca. 40 prosent) enn normalen.

Fra og med mars til og med november fikk alle månedene større vannføring enn månedsnormalen. September var den måneden som hadde den største vannføringen, med et månedssnitt på 1634 m³/s. Dette er drøyt 2,5 ganger normalvannføringen for september.

Fra og med 13. juli og ut september ble det tappet vann forbi Solbergfoss kraftverk i 66 dager til tross for fullt tilgjengelig kraftverk, i en periode som vanligvis er tørr.

Fra 9. til 10. september kom det mye regn over hele Glommas nedbørfelt. Over store områder kom det mer enn 40 millimeter, og på GLB og met.no sine målestasjoner varierte nedbørmengdene mellom 20 og 80 millimeter. Mest regn fikk stasjonene Flisa (77 millimeter) og Venabu (73 millimeter). Etter mye regn i hele sommer var reguleringsmagasinene godt fylt opp, og naturlig grunnvannstand var høy, da regnet kom 9. september.

Nedbørkart for døgnet 9.-10. september er vist i figuren under fra SeNorge.no

Nedbørepisoden minner mye om fjorårets ekstremvær «Hans», som også dekket hele Glommavassdraget. Under «Hans» regnet det imidlertid i to dager i strekk, mens årets regnepisode varte i ett døgn og førte heldigvis til en vesentlig mindre flom enn «Hans».

Likevel ble flommen uvanlig stor for årstiden. I Glomma ved Elverum kulminerte flommen 11. september på 1335 m³/s. Dette er litt under nivå for middelflom, men likevel den største høstflommen siden 1987, utenom «Hans» (ca. 2200 m³/s).

På Losna i Lågen kulminerte flommen 11. september på 1230 m³/s. Det er litt under nivå for middelflom, men likevel den største høstflommen siden 1951, utenom oktoberflommen i 2018 (ca. 1500 m³/s) og «Hans» (ca. 2950 m³/s).

I nedre Glomma ved Solbergfoss kraftverk kulminerte flommen 14. september på 2425 m³/s. Det er litt over nivå for middelflom og den største høstflommen siden 1988, utenom «Hans» (3170 m³/s).

På grunn av fare for vannstand over 123,69 meter i Mjøsa (6,00 m lokal høyde), ble det åpnet for full tapping i Svanfoss. Vannstanden kulminerte 14. september på vannstand 123,73 m. Utenom «Hans», som kulminerte på 125,14 meter, må vi helt tilbake til 1987 for å finne en vesentlig høyere høstflom. Årene 1988, 2011 og 2020 hadde imidlertid høstflommer omtrent på samme nivå som årets septemberflom.

I nedre Glomma ved Solbergfoss kraftverk kulminerte flommen 14. september på 2425 m³/s. Bildet er tatt under flommen som følge av ekstremværet «Hans» i 2023.

Når august nærmer seg slutten kan vi, i likhet med i fjor, se tilbake på en våt sommer.Selv om mai bare fikk halvparten av normalnedbøren, bidro store snømengder og tidlig smelting til at månedstilsiget ble noe større enn normalt.

Juni fikk 50 prosent mer regn enn normalen, juli nesten det dobbelte av normalen og august 30 prosent mer enn normalen, vassdraget sett under ett. Magasinene ble godt fylt opp i sommer, og lå per 27. august 7 prosent over normal fylling for denne årstiden. Utenom 2023, må vi tilbake til 2011 for å finne tilsvarende god fylling på denne tiden. Totaltilsiget i vassdraget var omtrent 40 prosent større enn normalen både i juli og august.  Etter at Mjøsa sank ned under høyeste regulerte vannstand (HRV) i etterkant av vårflommen i slutten av juni, har vannstanden steget over HRV i to nye omganger. Først siste halvdel av juli, og deretter siste uka i august. Det er relativt sjeldent at Mjøsa stiger over HRV i sommermånedene etter at smelteflommen er over. Foruten i 2023, skjedde det sist i 2011.

I Øyeren medførte det store sommertilsiget en lang periode med høy vannstand i juli, som er uheldig for landbruksinteressene. De lavereliggende områdene rundt Øyeren, og øyene nord i innsjøen, brukes som beiteområder, og til grasproduksjon og korndyrking. Bortsett fra i 2023, må vi tilbake til 2012 for å finne tilvarende høy sommervannstand i Øyeren som i år.Lokalt i vassdraget var det området rundt Mjøsa og østover mot Osensjøen om fikk mest tilsig i forhold til normalen, mens det lenger nord var en del mindre tilsig. Tilsiget til Gudbrandsdalslågen (ved Losna) var omtrent som normalen i juli og august. Lokaltilsiget til Mjøsa, og tilsiget til Osensjøen, var i juli og august omtrent tre ganget så stort som normalt. Mesnavassdraget ved Lillehammer hadde fire ganger normaltilsiget i denne perioden, og alle magasinene her lå tett opp mot, eller over, HRV i slutten av august.

Det tørre og varme været denne våren har gitt jevnt god smelting og en mindre flom enn forventet ut fra snømengdene i vinter. I lavereliggende sideelver kom vårflommen allerede i april, og da varmen kom i mai var det for lite snø igjen i lavlandet til at det ble noen større flom i disse elvene. I hovedelvene kulminerte vannføringen senere.

I Glomma inntraff flomtoppen i begynnelsen av mai på nivå et stykke under middelflommen. I Lågen og Otta forventes flommen også å kulminere noe under middelflommen i løpet av mai ut fra situasjonen og værprognoser per 16. mai. Det ser også ut til at Mjøsa kulminerer på et moderat flomnivå i slutten av mai.

Under vårflommen gjøres det omfattende arbeid med vannføringsmålinger i vassdraget. Målingene gjøres for å kontrollere at den vannføringen som beregnes og overføres kontinuerlig fra målestasjonene stemmer med virkeligheten. Under flommen i forbindelse med ekstremværet «Hans» i august 2023 endret elveprofilet seg på grunn av erosjon ved enkelte målestasjoner. Det er da viktig å få gjort vannføringsmålinger ved neste flom så målekurver kan oppdateres og beregne riktig vannføring ved framtidige flommer.

Bildet under viser GLBs samarbeidspartner Hydrateam i aksjon med måling av årets vårflom i Atna.