Nyheter

En for årstiden uvanlig kjølig periode fra 6. april til 9. mai medførte lite tilsig og god nedtapping av magasinene i Glommavassdraget. Tilsiget begynte å øke først rundt 10. mai, som er ca. tre uker senere enn normalt. I flere innsjøer lå vannstanden nær historisk lavt nivå for årstiden da tilsigsøkningen startet.

– Da tilsiget først kom, var økningen rask. Både varme og regn bidro til stort tilsig, og i løpet av fem dager var sum tilsig i vassdraget nesten femdoblet. Været ble kjøligere fra 17. mai, og flommen i Glomma, oppstrøms samløpet med Vorma, kulminerte i denne omgang på nivåer litt under middelflom. I Lågen og nedre Glomma kulminerte flommen godt under middelflom, forteller fagansvarlig vassdragsdrift Hans Christian Udnæs.

Prognosen fremover tilsier at flommen i Glomma sannsynligvis ikke vil bli større enn den allerede har vært denne våren/sommeren, med mindre det kommer mye regn.
– I Lågen og Mjøsas nedbørfelt er det fortsatt mye snø i høyereliggende områder, og her må vi fortsatt vente på årets hovedflom. Avsmeltingen vi har hatt så langt reduserer sannsynligheten for stor flom, men det er likevel sannsynlig at flommen blir større i Lågen i løpet av sommeren enn det den har vært hittil. For Mjøsas del forventes flomtoppen litt ut i juni, sier Udnæs.

Flomtoppen i Mjøsa forventes i juni.

Flommen i Glomma, oppstrøms samløpet med Vorma,
kulminerte i denne omgang på nivåer litt under middelflom.

Denne våren pågår det arbeid med revisjon av dammen på Ren Røros’ kraftverk, Røstefossen, i Glomma i Os kommune. En vesentlig del av arbeidet er avhengig av lav vannstand/vannføring, og økende tilsig kan medføre at arbeidet ikke blir fullført før vårflommen. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har derfor søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å fravike manøvreringsreglementet for tapping fra Aursunden fram til 12. mai. Det ble søkt om å redusere tappingen fra 8 m³/s (som er pålagt minstetapping) til 5 m³/s i første omgang. Det ble i tillegg søkt om å redusere tappingen ned til 3 m³/s hvis tilsiget øker vesentlig. Søknaden ble sendt 5. mai og NVE godkjente den 6. mai. Dermed ble tappingen fra Aursunden redusert fra 8 til 5 m³/s fra sent om kvelden torsdag 6. mai.

Spørsmål om tapping fra Aursunden og vannføring i Glomma kan rettes til GLBs vassdragsvakt på e-post: vakt@glb.no eller telefon 951 82 022.

Bildet er fra 5. mai og viser midlertidig anleggsvei over Glomma på nedsiden av dammen på Røstefossen. Veien brukes til transport av betong og materialer. Ved en liten vannføringsøkning i Glomma vil denne veien oversvømmes, og støpearbeidene på dammen må da avbrytes.

Etter en kjølig periode de siste tre ukene i april er magasinene godt nedtappet og klare for å ta imot smelteflommen når den kommer.

I Glommavassdraget sett under ett er det en del mindre snø enn normalt, og sannsynligheten for stor flom denne våren er derfor også noe mindre enn normal.

For Mjøsas del ser det ut til at vannstanden vil ligge lavt et godt stykke ut i mai, og at fyllingen da vil starte et par uker senere enn normalt. På bakgrunn av snømengdene ser det ikke ut til at Mjøsa må tappes ekstraordinært for å redusere flomvannstanden. Det vil si at manøvreringsreglementet følges, og lukene på Svanfoss settes i flomstilling (tappingen reduseres) når vårflommen starter.

I Øyeren vil vannstanden sannsynligvis ligge lavt (rundt kote 100) i første del av mai. I henhold til reglementet skal vannstanden ligge over sommervannstand (kote 101,14) fra midten av mai. Tappingen må derfor reduseres rundt 10. mai for å få til dette, hvis ikke vårflommen har startet før den tid.

Flomluka i Sarpefossen, som havarerte i oktober 2020, er nå reparert og vil ikke påvirke manøvreringen av Mjøsa og Øyeren under vårflommen. Da luka havarerte ble det holdt igjen vann i Mjøsa og Øyeren utover høsten for å redusere flommen i nedre Glomma.

Selv om det generelt var noe mindre snø enn normalt denne vinteren, var det likevel områder med mye snø. Bildet er fra snømålingene i mars ved Vinsteren, der snømåler Svein Tore Sinnes står på bakken 170 cm under snøoverflaten.

Nytten av GLBs reguleringsmagasiner har vært meget god de siste månedene. Spesielt har Mjøsas store reguleringsvolum blitt godt utnyttet.

Den raske nedtappingen av Mjøsa i januar og februar bidro til stor kraftproduksjon i Glommakraftverkene nedstrøms Mjøsa i en lang kuldeperiode med stort behov for kraft. Kuldeperioden varte fra starten av året og til midten av februar, da været slo helt om fra ca. 10 grader kaldere enn normalen til ca. fem grader varmere enn normalen.

I den lange kuldeperioden kom det lite nedbør, og snømagasinet i Glommavassdraget lå ved utgangen av februar en del under normalen. Spesielt lite snø var det i de nordligste områdene, der foreløpige beregninger antyder rundt halvparten av normale snømengder i månedsskiftet februar/mars. De beskjedne snømengdene reduserer sannsynligheten for stor vårflom i Glomma, selv om det aldri kan utelukkes!

Etter mildvær i siste del av februar smeltet isen i Einunna ved Meløyseter nedenfor Fundin. Bildet over viser også at det er lite snø i området. Vanligvis brukes snøscooter ved ferdsel i dette området på denne tiden av året, men denne gangen var ATV bedre egnet for å komme seg fram. Foto: Per Audun Pedersen.

 

Den lange og tørre kuldeperioden i januar og februar førte til god skøyteis på Mjøsa. Under Mjøsbrua ved Moelv (bildet til venstre) ser vi merker etter den raske nedtappingen, med 2,5 meter fra nyttår til 17. februar. Foto: Frode Stangebye.

 

 

 

 

 

 

 

Etter en mild og fuktig desember i fjor, med moderat tapping fra reguleringsmagasinene, var det rekordhøy magasinfylling i Glommavassdraget ved utgangen av 2020. I begynnelsen av januar slo været om, og det ble betydelig kaldere og tørrere.

Tilsiget sank raskt, og tappingen fra magasinene ble økt betydelig. Fra Mjøsa kunne det tappes maksimalt, og i løpet av januar ble vannstanden senket med to meter, som er det meste Mjøsa har vært tappet ned i løpet av en måned vinterstid noensinne.

Det kalde været gir også utfordringer med is i vassdraget. Rask nedkjøling av vannet fører til dannelse av bunnis og isdammer, som får vannet til å ta nye veier og oversvømme arealer langs elva.

Vannet har gått over sine bredder i Tyria i Ringsaker fordi isen fyller opp i elveløpet.

Det har vært mye tilsig i høst, som har ført til fulle magasiner og flomtapping fra flere magasiner i Glommavassdraget. I oktober-november var årets tilsig det største observerte siden høsten 2000 for disse månedene. Sammenlignet med gjennomsnittlig tilsig i 30-års perioden 1990-2019, var tilsiget høsten 2020 omtrent dobbelt så stort. Dette gjelder både delfeltene Glomma oppstrøms Vorma, Mjøsas nedbørfelt og Glommavassdraget totalt.

Selv med god dempning i magasinene ved inngangen til høsten, ble det etter hvert stor flomtapping fra flere reguleringsmagasiner, som for eksempel Nord-Mesna ved Lillehammer. Etter mye nedbør i oktober begynte vannstanden i magasinet å nærme seg høyeste tillatte nivå i slutten av måneden, og det ble startet flomtapping en ukes tid i forkant av ytterligere forventet nedbør. Tappingen ble holdt på et høyt nivå, ca. 25 m3/s i flere dager. Dette er godt over normal tapping, som vanligvis holdes under 11 m3/s. Ved å utsette flomtappingen, kunne vi risikert nesten dobbelt så stor vannføring i Mesnaelva under flomtoppen. I oktober-november 2020 hadde vi tre episoder med flomtilsig i Mesnavassdraget. Normalt er det null eller en flomepisode i oktober-november.

Målestasjonen Vomflø rett nedstrøms Nord-Mesna ved flomtapping 25 m³/s. Vanligvis står målehuset på tørr grunn.

Mesnaelva ved Collets bru, rett ovenfor Lillehammer sentrum. Her er vannføringen normalt bare ca 0,1 m3/s på denne årstiden. Da bildet ble tatt var vannføringen ca 25 m³/s.